Dette sier Odd Arvid Bjørnstad i BjørnstadBygg AS på Rakkestad, som selv tok seg et år på Fagskolen i Oslo for å bli sertifisert BIM-tekniker. Noe han ikke har angret på. Tvert i mot skulle han ønske at flere gjorde det samme. Det som nå stopper Bjørnstad Bygg fra å ta buildingSMART-teknologien i bruk i større skala er nemlig at enkelte underleverandører ikke har fulgt med i timen.  (ROT = Rehabilitering, Ombygging og Tilbygg) 

 I og med at brorparten av husene vi skal bo i de neste femti årene allerede er bygd, er det helt avgjørende for utbredelsen og nytten av åpenBIM at også hverdagsentreprenørene - altså alle de mange  mellomstore entreprenørene og byggmesterne som virkelige bygger landet - lærer seg teknologien og begynner å ta den i bruk.

– Man kødder ikke med en nordmanns bolig. I Bjørnstad Bygg har vi derfor helt siden min oldefar startet opp en gang tidlig på tredvetallet lagt oss i selen for å være en nytenkende og moderne entreprenør med fokus på den tilgjengelige teknologien, godt håndverk og en grunnleggende sans for detaljer. Vi har alltid levd for - og av - at vår kunder er fornøyde, sier Odd Arvid Bjørnstad, fjerdegenerasjons byggmester og relativt nyutdannet BIM-teknikker.

BILDETEKST: Ut fra den åpne BIM-modellen kan Bjørnstad hente ut detaljerte prospekter og stilig salgmateriale lenge før det første spadestikket tas.

Bærekraft, sunn økonomi og gode hjem
Bjørnstad Byggs filosofi har gitt åpenBIM en naturlig plass i entreprenørens verktøykasse. ÅpenBIM gir ifølge Bjørnstad ikke bare oversikt, forutsigbarhet og mindre feil, åpenBIM gir også bedre lønnsomhet og økte muligheter for gjenbruk av gode løsninger. Dessuten er buildingSMART-teknologien viktig for samfunnet som helhet fordi det bare er smartere bruk av teknologi og ressurser som på sikt kan skape den graden av bærekraft og energieffektivitet som fremtidens samfunn vil forlange. Noe som også i aller høyeste grad  gjelder for påbyggningsprosjekter, rehabilitering og desentralisert boligbygging.
 
– Det er selvfølgelig viktig å følge med på  - og være interessert i - nye forskrifter, lover og regler, ha alt av utstyr og gode samarbeidspartnere, men minst like viktig er det å følge med på den teknologiske utviklingen. Derfor sørger vi for stadig å komme oss på ulike oppdateringskurs. At det ble akkurat jeg som tok «BIM-tekniker» på Fagskolen var ikke tilfeldig. Jeg hadde tegnet i 2D-Autocad i ti år før jeg begynte utdannelsen, så grunnlaget lå der. Dessuten skjønte jeg tidlig at BIM ville bli viktig for oss, sier Bjørnstad som for tiden har ti mann i brødet, hvorav en mann på skolebenken for å lære seg BIM. 

BILDETEKST: BjørnstadBygg bruker en digital 3D-modell for alt. Blant annet konstruksjon, arbeidstegninger, detaljtegninger, sjekklister, overflatelister, bestillingslister, vinduslister, skjema, og til grunnlag for samarbeid med jatak.

Effektive prosesser
Byggmester og BIM-tekniker Bjørnstad bruker i dag lenger tid på prosjekteringsfasen enn han gjorde tidligere. Det lønner seg. Spesielt når det kommer til tegninger, målinger, terrengplassering og byggesøknader, er verktøyene effektive og tidsbesparende hvis prosjektene er store nok. Når det kommer til de minste prosjektene går de heller «rett på.»

– Vi bruker mye tegning også ved tilbygg og garasjer. Når det kommer til tilbygg syns kundene det er særdeles interessant å se hvordan resultatet vil bli, men vi bruker kanskje noe mindre tid på selve prosjekteringen. En del løsninger må tas på byggeplass og vi vet ikke alltid hvordan det ser ut før vi får revet opp det gamle. Det er heller ingen grunn til å bruke timesvis foran computeren når jobben gjøres best på rein erfaring og ryggmargrefleks, men med engang det er en viss mengde planlegging involvert er BIM et fantastisk redskap, sier Bjørnstad. 

BILDETEKST: Både håndverkerne og kunder blir vist modellene. Dette for å bedre forståelsen for jobben som skal gjøres, redusere rommet misforståelser og for å synliggjøre hvordan det endelige resultatet vil framstå.

Levende Brosjyre
Byggmesteren forteller at kunder på nybygg kan få hele prosjektet visualisert som om det er en interaktiv reklamebrosjyre man beveger seg rundt i. Dette gjør det lettere å se på alternativer, endre  planløsninger og forskyve vegger. Noe som selvfølgelig øker forutsigbarheten, tilfredsheten med det ferdige huset og på sikt livskvaliteten for de som skal bo i det. Dessuten hjelper den digitale 3D-modellen ansatte og underleverandører med å renske bort alle byggets barnesykdommer, det blir mindre rom for misforståelser og bygningsmessige inkonsekvenser.

– Vi kan bruke modellene til å lage ressursbesparende kapplister for listverk og lignende. Vi henter også ut overflatelister og kan sjekke disse opp mot det reelle forbruket, i seg selv et ressursbesparende grep. Riktignok har vi ikke tatt i bruk  de mange kalkulasjons-mulighetene i full skala ennå, men det kommer. Foreløpig er jeg den eneste hos oss som kan BIM og jeg har naturlig nok mye annet å gjøre. Det krever sin mann å drive firmaet, tegne og følge opp prosjektene våre, men vi har nå en mann i firmaet som i disse dager utdanner seg på teknisk fagskole. Han kommer også til å bistå med BIM i våre prosjekter framover. Vi har så stor tro på dette - og ønsker å være i forkant - at vi vil styrke oss ytterligere på dette feltet i tiden framover, sier Bjørnstad. 

Mye som skal læres
Entreprenøren er imidlertid raskt ute og poengterer at selv om grensesnittene for åpenBIM og 3D-modellering generelt sett har blitt langt mer brukervennlig de siste årene, må man på ingen måte lure seg selv til å tro at det bare er å kjøpe seg en datamaskin, installere programvaren og sette seg ned å tegne i vei.

– Det ligger mye kunnskap i bunnen av en god modell. Som i resten av verden handler gode resultater om hva man putter inn. Shit in, shit out.  Hvor langt man kan dra nytten avhenger av hvor gode programmene er, hvor flink man er til å bruke dem og riktige data fra korrekte kilder. En av de tingene som virkelig begrenser oss - og nytten vi kunne hatt av åpenBIM - er at våre underleverandører ikke har kunnskap og verktøy til å verken berike eller benytte seg av en digital modell.  Hadde for eksempel elektrikerne og rørleggerne kunnet hente ned og brukt BIM'en i sitt praktiske arbeid, ute på byggplassen, vil dette spart hvert enkelt prosjekt for store penger og antagelig hevet både kvalitet og design. Det er for eksempel i dag enkelt å simulere hvordan det enkelte lyspunkt vil fungere. Hva som lyses opp og hva som blir liggende i skygge. Når det er sagt tror jeg stadig fler lukter på teknologien og så smått begynner å orientere seg i de mange mulighetene som finnes, sier Bjørnstad.

BILDETEKST: Ved modelleringen av denne tre-mannsboligen var det viktig å legge boligen inn terrenget og vise hvordan den ville påvirke den omkringliggende bebyggelsen. Noe som fungerte veldig bra, både ovenfor kommunen og som et nabovarsel.

Genialt med åpenBIM
Tankegangen rundt åpenBIM har Bjørnstad stor sans for og han er sterkt uenig med de som er av den oppfatning at implementering og bruk av åpenBIM innenfor husbygging bare blir en kompliserende faktor. At en enebolig eller et rekkehus i utgangspunktet er så enkelt å bygge at en en eventuell modell bare kommer i veien for det reale håndverket.

– Det er svært mange som henger igjen i fortiden og ikke ser de mange fordelene og mulighetene som ligger i åpenBIM.  BuildingSMART-teknologien åpner opp for at jeg kan sende fra meg modeller som lar seg bruke og leses uansett hvilken plattform mottakeren måtte foretrekke.  Ved hjelp av åpenBIM kan vi gjenbruke tidligere brukte BIM-modeller - og alt som ligger i dem fra overflateberegninger til kapplister - fra prosjekt til prosjekt.  Vi kan med andre ord automatisk ta med oss alle de gode løsningene vi har klekket ut gjennom generasjoner, til våre kunder og samarbeidspartnere. Det er klart at denne teknologien på sikt vil heve bransjen, men det er heller ingen tvil om at det vil ta tid å få med seg alle. Når selv Østfolds største rørleggerbedrift og Norges største leverandør av ventilasjonsanlegg fortsatt spør meg om jeg kan konvertere åpne formater til det proprietære CAD-formatet .dwg, er det noen som ikke har fulgt med i timen, og det er jo litt trist, avslutter Bjørnstad.