Fjorårsstudentene ved BIM-teknikerutdanninga så i vår på hvordan man kan bruke en BIM-modell til å registrere BREEAM-score.

Prosjektet som går over seks måneder er et samarbeid mellom Fagskolen, NGBC og Omsorgsbygg. Sistnevnte skal rehabilitere to barnehager, Pynten på Lambertseter og Storgården på Manglerud. Begge barnehagene har ambisjoner om å sertifiseres til Very Good i BREEAM-NOR.

Mens byggeprosessen på Lambertseter og Manglerud går sin gang, jobber studentene ved BIM-teknikerutdanninga parallelt med hvert sitt prosjekt hvor de prøver å finne ut hvordan de to rehabiliteringsprosjektene kan oppnå poeng i BREEAM-NOR ved å lese resultater ut av en BIM-modell.

I et byggeprosjekt i dag legges i gjennomsnitt samme informasjon inn syv ganger av syv forskjellige personer da ulike konstruksjonssystemer ikke snakker samme språk. Dette gir stor feilmargin. 

– Mens boreplattformer, fly og biler har blitt digitalt modellert i årevis, kommer byggebransjen nå sigende etter. BIM er en utvidelse av 3D-konseptet der det også legges informasjon inn i de ulike elementene i det digitale bygget. BREEAM og BIM sammen kan ha potensiale til å bygge både mer effektivt og mer miljøvennlig, noe som hele samfunnet ønsker, sier Ingolf Sundfør, teamleder for BIM-teknikerutdanninga ved Fagskolen i Oslo.

Utvikler BREEAM-verktøy
I forkant av prosjektet har alle studentene fått et innføringskurs BREEAM-NOR, og de har videre tatt utgangspunkt i BREEAM-NOR manualen når de har laget sine problemstillinger. Studentene ved BIM-teknikerutdanninga har alle forskjellig bakgrunn. Blant dem finnes både tømrere, elektrikere, ventilasjonsinstallatører og rørleggere – fellesnevneren er at de alle har praktisk erfaring fra byggeplasser.

Når de har valgt seg problemstillingen er det med både fagbakgrunnen og tidligere arbeidserfaring som utgangspunkt. Resultatet er derfor prosjekter som tar for seg helt ulike deler av BREEAM-sertifiseringen, poeng for poeng. Når prosjektene ferdigstilles våren 2014 er det med målsetning om at et knippe verktøy, som kan brukes for forskjellige BREEAM-indikatorer, vil være utviklet.

Alt i én
Fagskolen i Oslo og BIM-teknikerstudentene er med dette pionerer i arbeidet med å sammenstille BIM og BREEAM i en modell i Norge. Initiativet har imidlertid en storebror i England hvor prototypen RegBIM tar dette et skritt lenger.

Programvaren som er utarbeidet av BRE i samarbeid med Universitetet i Cardiff, Skanska, Bentley Systems, AEC3, RIBA og LABC, er koblet opp både mot engelske byggeforskrifter og BREEAM. RegBim gir derfor ikke bare mulighet til å bygge en én til én modell av et byggeprosjekt på pc, programvaren sjekker også automatisk om bygget oppfyller kravene i engelske byggeforeskrifter. Samtidig den finner den ut hvor mange poeng som er oppnåelige i BREEAM for den angitte byggtypen, og hvor mange poeng modellen hittil har avdekket. På den måten kan en digitalt styre seg inn på ønsket poengsum ut fra alternative løsninger. Om RegBim ikke finner tilstrekkelige opplysninger i modellen, vil den stoppe opp og be om manuell input til alle spørsmål er besvart. Hvor langt man er kommet i beregningen gjennom de ulike områdene av BREEAM blir også godt visualisert av programvaren.

Altså er RegBim den ultimate forhåndsprogrammerte bygningskonsulenten.

– Med en ikke-proprietær BIM-teknologi - åpenBIM - åpner det seg uante muligheter for effektivisering av hele byggeprossesen, sier styremedlem Anders Bredesen i NGBC. Han er til daglig markeds- og utviklingsdirektør i ORAS AS og følger utviklingen av BIM-teknologien nøye. Bredesen har sammen med Fagskolen i Oslo som første norske aktører, vært og sett på prototypen av RegBIM.

– Om vi kunne få RegBIM til Norge, vil dette være nok et incentiv for å få flere til å modellere. Kombinasjonen av BREEAM og RegBIM vil få virkninger langs hele prosjektkjeden. Når IFD kommer ordentlig på plass, vil dette også påvirke innkjøps- og logistikkprosessen som sådan, sier Bredesen og fortsetter:

– I nær framtid tror jeg det vil være fullt mulig å sitte i en åpenBIM og søke etter produkter og løsninger online som kan tilføre bygget de BREEAM-poeng man ønsker og samtidig ivareta eksempelvis kravene i TEK. Og alt dette kan gjøres nærmest før spaden er satt i jorda. Da snakker vi om en bærekraftig utvikling.

Foto: Magnus Edvardsen, Tekst: Mari-Anne Mørk, kommunikasjonsansvarlig, NBGC