Er de norske regnereglene for energibruk i bygg i henhold til «NS 3031» bevisst gjort enkle for at manuelle beregninger ikke skal bli for kompliserte? Dessverre forstår ikke dagens BIM disse forenklede reglene og forholder seg til BIM'ens faktiske geometri. Dette åpner for mer presise - og dermed korrekte beregninger - men da er de ikke lenger i henhold til «NS 3031» og dermed feil. Eller...?

Den nasjonale standarden for energiberegning «NS 3031» benytter bruksareal (BRA) som utgangspunkt for å beregne volum. BRA er definert etter regnereglene i «NS 3940.» Måleregler som helt sikkert er fornuftige i forhold til omsetning av bolig, eller til beregning av utnyttelsesgrad av en gitt tomt ved en eventuell byggesøknad, men ikke til energisimulering. For eksempel. 

– For å bruke «NS3940» for å regne ut energibruk må vi prøve å få modellen til å regne «feil,» noe som ikke bare er kronglete men faktisk svært vanskelig. Det strider jo også mot formålet med en BIM, som skal etterprøve virkeligheten og sjekke opp i mot det som skal bygges. Noen raske tester jeg har gjort med eneboliger som har beboelsesrom med skråtak på loft, gir meg for eksempel ca. 5 prosent feil i beregnet energiforbruk. Dette blant annet fordi volum på loft regnes etter «måleverdig areal,» sier teknisk sjef Frode Saltkjevik i Graphisoft.

En standard for målbarhet
Vi tok en telefon til ansvarlig person for «NS3031» hos Standard Norge Thor Endre Lexow. Han forklarte oss hvorfor standarden er som den er.

– Beregning av areal og volum i NS 3031 bygger på bestemmelsene i NS 3940. NS 3940 omhandler hvordan man beregner areal og volum og er en standard som definerer «måleverdig areal». I forbindelse med energiberegning tar NS 3031 utgangspunkt i bruksarealet (BRA) for en bygning og den delen av BRA som tilføres varme fra bygningens varmesystem innenfor bygningens klimaskjerm. I og med at vi allerede har en definisjon av hva som er måleverdig, er denne retningsgivende og dermed brukt i NS 3031. Volum over oppvarmet del av BRA ligger også til grunn for beregning av «innvendig volum» og dermed bestemmelse av lekkasjetallet etter NS-EN 13829. Oppvarmet del av BRA ligger til grunn for flere av inndataene i energiberegningen som er oppgitt per oppvarmet del av BRA, slik som internt varmetilskudd fra belysning, personer, utstyr og luftmengder for ventilasjon. Det er derfor fornuftig i denne sammenheng å bruke BRA fordi det viser til den delen av gulvarealet som er anvendelig for opphold og utsettes for personbelasting, sier Lexow.

buildingSMART Norge ønsker å gjøre oppmerksom på at BIM griper inn i mange forhold som allerede er standardisert og regulert. Denne saken er meldt inn i standardiseringskomiteen for BIM, SN/K 257 BIM Standardisering. Vi kan ikke forvente at alle standarder blir revidert for å tilpasse seg bruken av BIM med en gang. Etter hvert vil det sikkert bli laget BIM tilpassede regler også for energiberegning.  Inntil da må vi beslutte om vi vil følge NS 3031 for energiberegning i minste detalj eller om man vil akseptere avvik for de forhold hvor praksis med BIM ikke passer med regelverket.

Som en service for lesere har Lexow framskaffet et kort sammendrag av innholdet og bruksområdene til de to standardene:

- - -

NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger
 
Orientering
Standarden har ikke bestemmelser om hvilke begreper eller kombinasjoner som skal brukes til ulike formål. Dette er i noen sammenhenger fastsatt gjennom lov- eller forskriftsbestemmelser. Innenfor enkelte fag er det gitt bransjenormer. For øvrig forutsettes det at der det ikke foreligger fastsatt bruk, velges det areal- eller volumbegreper som passer best til formålet.
 
Tillegg A inneholder en oversikt over bruk av areal- og volumbegreper til ulike formål.
 
Standard Norge har publisert to veiledninger til standarden. I tillegg har Miljøverndepartementet laget en veiledning om beregning av tomteutnyttelse.
 
Dokumenter der det finnes særskilte formålsrettete definisjoner om bruk av BRA (bruksareal) er:

•  byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven;
•  forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg;
•  NS 3031 Beregning av bygningers energiytelser – Metode og data;
•  NS 8175 Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper;
•  NS-EN 13829:2001+NA:2010 Bygningers termiske egenskaper – Bestemmelse av bygningers luftlekkasje – Differansetrykkmetode (ISO 9972:1996, modifisert);
•  Matrikkelen. Arealopplysninger om bygning i matrikkelen bygger på NS 3940 med visse tilpasninger som framgår av Føringsinstruks for matrikkelen. Innhold og dokumentasjonskrav til matrikkelen er regulert av matrikkelloven med forskrifter;
• Publikasjon 696:2012 Veiledning for beregning av utleieareal i næringsbygg;
•  Publikasjon 704:2012 Bruk av arealbetegnelser ved omsetning av boliger;
•  Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling fra 2011;
• T-1459 Grad av utnytting (tomteutnyttelse).
•  

MERKNAD For plan- og byggesaker er det fastsatt måle- og beregningsregler for utnyttelsesgrad, måleverdig areal, høyder, plan og etasje i byggteknisk forskrift kap. 5 og kap. 6 med utdypende forklaring i veiledning om tekniske krav til byggverk og i T-1459 Grad av utnytting.
 
Omfang

• Denne standarden omhandler definisjoner av begreper og beregning av areal og volum for rom, bruksenheter, etasjer eller plan og bygninger.
• Standarden gjelder for areal- og volumberegning av alle typer bygninger, både under bygging og i hele bruksperioden, så vel som ved planlegging og prosjektering, byggesaksbehandling, taksering og forvaltning, i forbindelse med avgifts- eller statistiske beregninger og liknende.
• Areal- og volumbegrepene som er definert i denne standarden, er utformet for praktisk bruk, som utgangspunkt for måling av ulike aspekter knyttet til en bygnings ytelse, eller som en hjelp ved planlegging. De skal gjøre det mulig å foreta en vurdering med grunnlag i funksjonelle, tekniske og økonomiske aspekter.
• Standarden imøtekommer behovet for en begrepsoversikt ved planlegging og styring av prosjekter.

 
- - -

NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data
 
Omfang
Standarden omfatter tre beregningsalternativer:

• månedsberegning (stasjonær metode) etter NS-EN ISO 13790;
• forenklet timeberegning (dynamisk metode) etter NS-EN ISO 13790;
• detaljerte beregningsprogrammer (dynamisk metode) validert etter NS-EN 15265.

 
Det er kun månedsberegning som er beskrevet i detalj i denne standarden. For dynamiske beregningsmetoder henvises det til NS-EN ISO 13790 eller validerte beregningsprogrammer.
 
Tillegg A, M omfatter inndata som skal brukes for kontrollberegning mot offentlige krav. Verdiene i tillegg A er utarbeidet for dokumentasjon mot forskrifter og representerer ikke reelle forhold.
 
Standarden inneholder fellesbestemmelser og inndata som skal benyttes for alle de tre ovennevnte beregningsmetodene.

Standarden fastlegger regler for beregning av bygningers:

•  varmetapstall
•  totalt netto energibehov i et energibudsjett
•  levert energi til bygninger fordelt på ulike energivarer
•  primærenergibehov, CO2-utslipp, vektet levert energi og energikostnad

 
NS 3031 kan brukes til å:

• vurdere om bygningen tilfredsstiller energikrav gitt i forskrift om tekniske krav til byggverk
• dokumentere teoretisk energibehov etter energisertifikat for bygninger;
• vise et typisk nivå på eksisterende bygningers energibehov og dokumentere en bygnings teoretiske energiytelse i forbindelse med energisertifisering;
• optimalisere energiytelsen til en ny bygning ved å bruke metoden på alternative løsninger eller spesifiserte bruksbetingelser;
• vurdere virkningen av mulige energitiltak på eksisterende bygninger ved å beregne energibehovet med og uten energitiltak, både med hensyn på redusert energibruk, CO2-utslipp og reduserte energikostnader;
• anslå fremtidig behov for energiressurser på nasjonalt og internasjonalt nivå ved å beregne energibehovet for flere bygninger som kan anses som representative for hele bygningsmassen.

 
Standarden kompletterer og følger reglene og metodene der de finnes i de europeiske standardene knyttet til Bygningsenergidirektivet (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/91/EF om bygningers energiytelse), og gir brukeren de nødvendige valgene og beregningsdata som det åpnes for i de europeiske standardene.

Arealer i NS 3031 beregnes som følger:
Oppvarmet del av BRA, er den delen av BRA som tilføres varme fra bygningens varmesystem og eventuelt kjøling fra bygningens kjølesystem og som er omsluttet av bygningens klimaskjerm. BRA beregnes av måleverdige deler etter reglene i NS 3940. BRA er bruttoarealet minus arealet som opptas av yttervegger.