Internasjonal finansnæring har regnet seg bakover fra 2050 til i dag for å finne ut hva vi må gjøre med ressursbruken for å klare oss med en klode. Som Norges største landbaserte næring, er bygg- og anleggsnæringen dypt involvert i å bruke ressursene riktig. Hvordan knekke koden og levere produktivitet, kvalitet og samspill? Vi har snakket med avtroppende fagsjef i Arkitektbedriftene Silvie Le Muzic.

– Jeg tror nytenkning og kollektiv innsats kan gi oss bedre byggeprosesser med større effektivitet, riktigere leveranser og mindre feil. Ved å dele kunnskap og ferdigheter og ved å bry oss om hele næringskjeden, kan vi dekke alle aktørenes behov. Strategien «Bygg21» har levert - og utviklingskraften i «Prosjekt Norge, BAE-programmet»  - gir oss helt nye muligheter. Norske byggeprosesser står utvilsomt foran store endringer. Nå må vi definere hvem vi vil være og hvordan vi skal bidra for å designe vår egen fremtid, sier Le Muzic.

Kunnskap som drivkraft

Fagsjef Le Muzic har to år på rad lagt sjelen i å stable konferansen «X-trem oppussing av byggeprosessen» på beina. Selv om publikum så langt ikke akkurat har rent ned dørene, kan den relativt ferske konferansen skilte med et imponerende program og foredragsholdere fra øverste hylle.  Med konferansene har Arkitektbedriftene ønsket å øke bevisstheten blant arkitektene spesielt - og byggenæringen generelt.  Foreningen er opptatt av hvordan arkitektene bidrar og ønsker å være en pådriver for å skape en nasjonal arena hvor prosesskunnskap kultiveres, gjødsles og vokser.

– Vi står ovenfor den største omstillingsprosessen i menneskehetens historie. Selv om det så smått har begynt å gli inn, makter vi fortsatt ikke å ta inn over oss omfanget av endringer i samfunnet - og dermed i BAE-næringen - vi står overfor. Byggenæringen må gjennom en ekstrem oppussing hvis vi skal ha noe som helst håp om å utvikle oss som en grønn, lønnsom og voksende næring, sier Le Muzic, som er av den oppfatning at vi må slutte å fokusere på «hvorfor» og begynne å konsentrere oss om «hvordan.»

Norge har noe så sjeldent som en nasjonal handlings-strategi for bedre bygg. Her kan du se DiBKs Sverre Tiltnes løfte på skjørtet og vise lårene til «Bygg21.»

Vanskelig, men ikke umulig.
Byggenæringen står globalt sett for store mengder klimagassutslipp. Faktisk opp mot 40 prosent. Le Muzic tror arkitektene kan være viktige pådrivere for å senke klimagass-utslippene i et livssyklusperspektiv ved å påvirke måten bygninger utformes på og hva de bygges av. Ikke at ansvaret er deres alene, men de kan utgjøre en stor forskjell gjennom sitt bidrag i byggeprosessene, hvilken kompetanse de legger for dagen og hvilke roller de er villige til å ta.

– Nytenkning og kollektiv innsats i hele verdikjeden, rundt hvordan vi bidrar via våre ytelser i prosjekt, kan gi oss langt bedre byggeprosesser med større effektivitet, riktigere leveranser og mindre feil enn det som er tilfellet i dag. Ved å dele kunnskap, ferdigheter, teknologi og involvere hele næringskjeden, vil oppgaven bli tydeligere og dermed mulig å løse. Forutsetningen er bevissthet, kompetanse og vilje til endring. Arkitekter på sitt beste er gode på å håndtere komplekse informasjonsmengder. De er trent til å snu og vende på hver stein. Vi er jo ofte tidlig inne i prosjektene og er vant til å forholde oss til mange krav - fra et stort antall aktører – underveis i oppgaveløsningen. Det ligger av den grunn et stort potensiale i at arkitekter blir bedre på å dele informasjon og kunnskap. Gevinsten ligger i at beslutninger - og endringer - i prosjekteringsmaterialet blir mer sporbar enn det som er praksis i dag. Som arkitekter må vi definere hvem vi vil være og hvordan vi ønsker å bidra for å designe en levelig fremtid. Vi vet en del om hva som kan forbedres. Nå må vi omsette denne innsikten i handling. «X-trem oppussing» er et skritt i den retningen, sier Le Muzic.

En regning skal betales

I sitt foredrag fra konferansen i fjor konsentrerte administrerende direktør i Finans Norge Idar Kreutzer seg om de store transformasjonsprosessene og den gigantiske endringsoppgaven vi står ovenfor. Ikke minst det stadig mer påtrengende faktumet at jo lenger vi venter, desto større blir problemet. I 2050 vil jordas befolkning ha vokst med 35 prosent til 11 milliarder. Den indiske middelklassen vil telle 400 millioner hoder. Dette vil sette jordens ressurser under ett enormt press. I tillegg kommer brutale klimaendringer, sosiale og kulturelle utfordringer som følge av ekstrem migrasjon og skeivfordeling av kapitalen, til å påvirke oss ytterligere.

– Det er greit å låne penger til å investere i bil og hjem, men ingen bank vil gi deg lån hvis de ikke tror på planen for tilbakebetaling. Det er en slik plan vi må komme opp med for det overforbruket vi nå utsetter planeten vår for.  Kreutzer tror det er fullt mulig å finne en vei tilbake til en ressursbruk hvor vi på tross av overforbruket kan gi såpass tilbake at vi ved slutten av århundret har gjenopprettet balansen. I rapporten «The pathway to a sustainable future.»  har «WBCSD» (World Business council for Sustainable develoment) identifisert ni innsatsområder for hvordan «lånet» kan betales tilbake. Det er ingen enkel vei å gå, men den er mulig, sier Le Muzic.

Hvor galt står det egentlig til? Hva kan gjøres og hvorfor er økonomisk lønnsomhet så viktig?  Se administrerende direktør i Finans Norge Idar Kreutzers foredrag om utfordringer, bærekraft og lønnsomhet her.

Vil ikke ha kunder fra det «Offentlige»
Fagsjefen trekker fram Magnus Aune Hvam, i Forny AS, en mann og et selskap som har pålagt seg selv å være i verdensklasse på prosjektgjennomføring ved å konsekvent jobbe for samspill, læring og overføring av kunnskap. I ALLE prosjekter. HVER gang. Som en konsekvens av dette dogmet har selskapet valgt bort alle kunder fra det offentlige. De er for dårlige på bestillinger. De klarer ikke å bestille på det nivået Forny leverer.

– At det offentlige er så dårlige på anskaffelser og bestillinger tror jeg - og mange med meg - skyldes at bestillere vekter feil i sine anbud, de vet ikke hva de vil ha. Heldigvis er dette i endring. Statsbygg har for eksempel sagt at de nå skal vekte kompetanse til 60 prosent. Riktig nok ikke alltid, men for enkelte bygg. Livsvitenskapsbygget er for eksempel et bygg på 66 000 kvadrat som Ratio arkitekter har vunnet på sin spesialkompetanse. En kompetanse som gjør at de vinner konkurranser om komplekse bygg. Forny og Ratio er framoverlente og orienterer seg allerede i forhold til tiden alle vet vil komme. Ratio har for eksempel hatt rollen som RIM - altså «Miljørådgiver» - i flere prosjekter. Dette er en rolle som justerer og fokuserer prosjekteringen slik at prosjektets miljømål nås. Spesielt hvor utforming og materialvalg kan være avgjørende, sier Le Muzic.

Se Magnus Aune Hvam i Forny AS’ foredrag om hvordan vi gjennom å samle «alle» rundt bordet øker engasjementet, læringen og dermed kvaliteten.

åpenBIM krever god rolleforståelse
Le Muzic mener at åpenBIM tvinger fram tydeligere eierskap til de respektive prosjekterings-ytelsene i modellen.  Hvem eier det som leveres på gitte tidspunkt? Hvem får betalt for hva og hvem tar kredden? En dårlig bestiller vil typisk kreve å få «alt, alltid» - uten kanskje å forstå hva han faktisk har bedt om. Arkitektbedriftenes BIM-utvalg har derfor som et første skritt for arkitektytelser utarbeidet en prosessbeskrivelse for arkitektenes BIM-ytelser. Dette for å bedre kunne definere hva ARK kan levere, på hvilket nivå og hvordan «ytelser» på best mulig måte kan bestilles fra arkitekt..

– Både samhandling og leveranse er viktig i BIM-modelleringen. Krav og teknologi som gjør prosessene, samhandlingen og leveransene bedre og mer konsistente i forhold til bærekraft, økonomi og kvalitet, er mål for enhver «god» prosjekteringsprosess. Dette er etter mitt skjønn antagelig det mest spennende aspektet med BIM. ÅpenBIM er en muliggjørende teknologi, sier Le Muzic, som syns at dette mulighetsrommet i BIM passer arkitekturfaget godt.

Lyst til å vite mer om arkitektenes ytelses-beskrivelser? Du finner en grundig omtale her. 
 
En forløsende guide
Le Muzic er av den oppfatning at jo lenger vi kommer i arbeidet med buildingSMART-guiden - hvor nevnte prosessbeskrivelser vil bli integrert - og får spesifisert hvert fags leveranse og erfaringer, desto nærmere kommer vi en konsistent forståelse av hvem som skal gjøre hva, når og hvordan.

– God ressursutnyttelse handler om å bruke riktige ressurser mest mulig hensiktsmessig. Min våte BIM-drøm er at alle – fra bestillere, og myndigheter, via prosjekterende og utførende, til drifter og leietaker, bruker den samme BIM-modellen til sine respektive formål. Hvor langt unna er vi egentlig et slikt scenario mon tro, spør Le Muzic.

Hva kan åpenBIM gjøre for en moderne byggenæring i rask omveltning? Se Steen Sunesens foredrag på «X-trem 2.0 konferansen» her. 

En helhetlig tilnærming
Deling og helhetstankegangen kan også overføres på den stadig mer omfattende produksjonen av bygnings-komponenter, mener Le Muzic. I dag setter mange bort produksjonen til lavkostland som følge av et rent prisfokus. Dette er ikke bærekraftig, ikke for de som leverer og enda mindre for Norge som nasjon. Skal kunnskapen vokse, ferdighetene bli bedre og ressursbruken bærekraftig, er det av avgjørende betydning at den lokale kompetansen foredles og deles. Jørgen Tycho er arkitekt med en diplom om «bioklimatiske skyskrapere» og har jobbet som bistandsarkitekt i jungelen i Ecuador, men først og fremst er han gründer av «Massiv Lust AS» en virksomhet som prosjekterer trebygg, produserer materialene i massivtre og monterer dem.

– Massiv Lust er et glimrende eksempel på at vi kan være ytterst konkurransedyktige hvis vi bare tør slippe det kvelende prisfokuset. Lønnsomhet innebærer mer enn billig. Tre er et fullstendig overlegent bygningsmateriale når vi snakker om bærekraft og ressursbruk, mener Tycho. Hvis vi skal basere en stadig større del av byggeriet vårt på en økende strøm av prefabrikkerte elementer fra Kina til Norge, vil ikke bare den norske skogen råtne på rot, vi vil også miste gylden kompetanse på sikt. Tychos «Massiv Lust» går den andre veien. De vil lage noe vakkert. Noe oppsiktsvekkende. Noe bærekraftig.  Alt med rot i norsk kvalitets-tradisjon, norske råvarer og norsk arbeidskraft. Så stor suksess har de med sitt konsept at de nå må utvide på alle områder for å møte etterspørselen. I dette tror jeg mye av kjernen i en bærekraftig fremtid ligger, sier Le Muzic.

Men norsk treindustri var ikke død. Her kan du se Jørgen Tycho i Massiv Lust AS snakke om bakgrunnen for et gryende norsk industrieventyr i Luster, basert på global bærekraft og sunne økonomiske prinsipper.

Bidra etter evne
Le Muzic er viss på at dersom hver enkelt aktør bidrar med lyst som drivkraft, vil den enkelte aktørs innsats øke, ny kunnskap og innovasjon gi effekt og evnene av den grunn utnyttes optimalt.

– Ved å utvikle rolleforståelsen, tilegne seg nye ferdigheter og økt innsikt, vil det bli tydelig for alle at den enkeltes suksess er uløselig knyttet til organisasjon og samfunnets suksess som sådan og at samfunnet vårt ikke er en isolert øy. Beboelige planeter er jo vanskelig å finne. Klarer vi å ta dette inn over oss er det absolutt håp. Fortsetter vi vår hodeløse seilas med «oss-selv-nok,» prisfokus og margin-jag som kompass, er jeg redd vi ikke vil se en grønn og lønnsom BAE-næring, avslutter Le Muzic, som i februar starter et Nærings-PhD-løp med byggeprosess som tema.

Tekst: Morten Iversen

- - -

Hvis vi skal få lov til å trekke fram et foredrag fra konferansen som spesielt interessant, må det være hovedtaler, Gerd Leonhards 1,5 times foredrag om eksponensiell vekst av teknologi i verdenssamfunnet akkurat nå. Leonhard snakker om hva automasjon, utvikling av apper – og det å være digitalt konkuransedyktig -  vil ha å si for byggenæringen på kort og lang sikt. Byggenæringen som vi kjenner den er allerede historie, vi har bare ikke oppdaget det ennå. Du finner foredraget her.

Etter foredraget gjorde Leonhard en rask undersøkelse ved å stille tre spørsmål til de som var i salen. De oppsiktsvekkende svarene finner du her.
  
Du kan se alle foredragene fra «X-trem oppussing» her.