På tross av sin sterke internasjonale posisjon innenfor bygg har den svenske næringen hengt igjen i statiske og tradisjonelle prosesser. Mye av skylden for dette legges på mange små, fragmenterte aktører, laber erfaringsoverføring og en forkjærlighet for lokale ad-hoc løsninger. Dette skal det nå bli en slutt på.

Den svenske byggsektoren har alltid framstått som sterk både når det gjelder bygging, infrastruktur og forvaltning av sin samlede bygningsmasse. På mange felt har den «svenske kvaliteten,» helsehetstenkingen, materialvalgene, den gjennomgripende systematikken innen klassifisering og regelverk, vært et internasjonalt forbilde. Mange små og fragmenterte entreprenører - og deres enda mer spredte underleverandører - har på et ekspansivt hjemmemarked kunnet utvikle seg til et så høyt nivå hovedsaklig på grunn av få - og ekstremt mektige - byggherrer.

Dessverre har det samme sentraliserte, forutsigbare byggherre-regimet ført til en generell og utbredt latskap når det har kommet til teknologisk utvikling, tverrfaglig erfaringsoverføring og samarbeid mellom de mange aktørene på entreprenørsiden. De tradisjonelle prosessene har ført til at metodespørsmål har blitt løst lokalt og at den økte kunnskapen dette har generert har blitt knyttet til individer, ikke foretak og organisasjoner. Bransjeorientert samordning, erfaringsoverføring og gjenbruk av gode løsninger, har tilhørt sjeldenhetene. Potensialet for å effektivisere den svenske byggenæringen gjennom buildingSMART-metodikken er derfor enorm. Men svenskene vil gå lengre.

Hva skal til for å bli best
For å ta igjen det tapte har «Svenska Byggbranschens Utvecklingsfond» (SBUF) utarbeidet en strategirapport som går inn på hva som skal til for at den svenske byggenæringens rammeverk i fremtiden skal støtte åpenBIM.  Konklusjonene i rapporten er uten tvil både riktige og gjennomtenkte, men listen over hva som skal til er så lang og ambisiøs at man med norske øyne begynner å lure på hvordan de skal få det til. Blant annet peker rapporten på at en full modernisering av byggenæringens standarder - og digitale infrastruktur - ikke er noe man bør overlate til næringen selv. For å få de riktige verktøyene og standardene på plass må det offentlig bidra med midler. Beløpet som nevnes er utrolige hundre millioner svenske kroner i året.

– SBUF-rapporten inngår som en del av «Agenda ICT-BIM,»  som er et forslag til VINNOVA (Den svenske innovasjons-myndigheten, underlagt «Näringsdepartementet») om viktige forsknings- og utviklingsmulighter. Basert på denne agendaen - og flere andra om industrialisert bygging - kommer VINNOVA til å utlyse cirka 100 millioner kroner i året, øremerket ulike «Strategiska InnovationsOmråden.» Blant annet «Hållbart byggande.» Hensikten er at den nyoppstartede foreningen  «BIM Alliance Sweden» skal søke og få en vesentlig del av disse midlene, sier Väino Tarandi, styreleder i buildingSMART Sweden og medforfatter av strategirapporten.

Ambisiøst prosjekt
Rapporten peker på en lang rekke problemområder, mulige løsninger og viktige oppgaver. Blant annet skal det etableres en arbeidsordning med tidsplaner og prinsipper for samarbeid mellom de mange deltagende prosjektene, herunder også en egen nettbasert publikasjons-service hvor nasjonale anbefalinger og retningslinjer vil blir fortløpende distribuert. Av andre ting det kan være fristende å trekke fram, kan følgende punkter med fordel nevnes:

• «Samordna informationsstrukturer för BIM och GIS och upprätta gemensam nomenklatur och klassificering.»
• «Utarbeta riktlinjer för informationsinnehåll i informationsleveranser i hela planerings-, bygg- och förvaltningsprocessen för att utgöra den centrala delen av en svensk "Nationell BIM-manual".»
• «Samverka med buildingSMART International de två projekten för applikationsgränssnitt (API) mot dels gemensamma informationskällor för BIM-servrar, dels Data Dictionary för bl.a. varudatabaser.»
• «Samordna och implementera de överlappande standarderna och ansvarsområdena IFC, LandXML, CityGML, PLCS, fi2XML, OBCF, mvdXML i projekt och förvaltning.»
• «Vidareutveckla och tillämpa oBCF – open BIM Collaboration Format – för hantering av ärenden och arbetsflöden i alla typer av byggprojekt över hela livscykeln.»

Flere må bidra
De statlig tildelte midlene er imidlertid ikke nok. Også industrien må delta og bidra. Styreleder Tarandi forteller at man allerede den 13. september skal legge fram og presentere standardiseringsdelen fra strategirapporten på et seminar for den svenske byggenæringen. I og med at flere av rapportens oppsummeringer anbefaler harmonisering av datamodeller som forutsetter videreutvikling av de internasjonale standardene, må man også jobbe opp mot de internasjonale BIM-miljøene.

Betyr det at Sverige nå er villig til å ta en mer ledende rolle for å sikre at de ulike datamodeller harmoniseres?

– «Trafikverket» er allerede med og betaler for det store arbeidet med IFC-Bridge som  tyske Thomas Liebich i «Model Support Group» gjør. Det de først og fremst er interesserte i er den internasjonale standardiseringen av openINFRA. I den forbindelse vil de svært gjerne ha med seg andre nordiske samferdselsmyndigheter. Når det gjelder de andre buildingSMART-standardene har vi store ambisjoner og hvis finansieringen via VINNOVA går i orden, vil vi - og den svenske industrien - gjerne være med og utvikle standarder internasjonalt, avslutter Tarandi.

For alle nyskjerrige og genuint interesserte sjeler har vi lagt ut rapporten i sin helhet på linken under.