Ingen disipliner er mer skikket til å ta et overordnet ansvar for at det enkelte byggeprosjekt går på skinner, enn arkitektene. Allikevel blir faget stadig mer usynlig og har langt på vei mistet sin tradisjonelle rolle som øverste «prosjekteringsansvarlig.» Vi har snakket med administrerende direktør Egil Skavang i Arkitektebedriftene om evner, vilje, dårlige prosessmodeller og lønna for strevet.

Bare arkitektene - i kraft av sin i utdanning - er grunnleggende utrustet til å samle alle fags innspill til stadig mer avanserte - og omfattende - digitale modeller og skape bygg som setter mennesket og byggets funksjon i sentrum. Hvis prosjektlederrollen for godt overtas av andre fag, vil det ganske sikkert få konsekvenser for trivsel og funksjonalitet i fremtidens bygg, byer og ikke minst samfunn.

 Etterhvert som stadig fler tar i bruk åpenBIM som det retningsgivende og grunnleggende verktøyet for alle trinn og aspekter i en gitt byggeprosess, får den som leder og koordinerer arbeidet med den digitale modellen stadig større innflytelse på de prioriteringer og fokus som tas i de respektive prosjektene. I mange byggeprosesser har prosjekteringslederen og  BIM-koordinatoren to ulike roller. Det er imidlertid en tydelig tendens til at BIM-kompetansen blir integrert i eksisterende roller, og dermed ikke lenger utgjør et eget nisjefag. Fortsetter utviklingen vil det forventes at prosjekteringslederen selv skal håndtere de mange BIM-verktøyene for å danne seg overblikk over status og stille krav til de prosjekterende. Dermed mister arkitektene innflytelse i den tradisjonelle rollen som prosjekteringsledere og er langt på vei i ferd med å bli spilt ut over sidelinjen av andre fag. Fag som for lengst har tatt gode grep og langt på vei mestrer framtidens verktøy.

Noen må «eie» BIM'en
Hvorfor ser ikke arkitektene som yrkesgruppe ut til å være interesserte i å skaffe seg tilstrekkelig BIM-kompetanse, slik at de blir i stand til å gjenerobre posisjonen som den ubestridte, øverste koordinator på tvers av de mange fag og faser i byggeprosessen?

– At vi ikke mesterer verktøyene er jo mildt sagt en sannhet med modifikasjoner. Vi har holdt på med BIM i tredve år, MEN vi sitter fortsatt og tegner på våre DAK'er og har ikke i stor nok grad vært flinke nok til å utnytte og se potensialet som ligger i den sammensatte digitale modellen. Noen må ha ansvaret for å eie, forvalte og drive utviklingen av BIM'en framover. Kall det gjerne en BIM-koordinator, men oppgaven faller stadig oftere sammen med prosjekteringsleder-rollen. Som arkitekter har vi ikke vært flinke til å ta den rollen. Generelt sett kan man muligens si at kommunikasjonen mellom de forskjellige fagene, fasene og rollene, har vært for dårlig i byggenæringen sett under ett, og dette har over tid skapt en altfor stor barriere mellom oss og alle andre fag, sier Skavang.

Utdannet for overblikk
Skavang mener at selv om arkitekten er den eneste som er utdannet til å ha et overordnet blikk for bygget som helhet - og som tradisjonelt har hatt oppgaven med å planlegge og sette sammen alle puslespillbiten til en forståelig sammenheng - er ikke arkitektene nødvendigvis like godt orientert om teknologiske nyvinninger innenfor ventilasjonsvifter, stoppekraner og betongelementproduksjon. Arkitektene ser sammenhenger, funksjoner og løsninger. Dette utnyttes etter Skavangs syn ikke nok i dag.

– Arkitekten tar dessverre ikke i stor nok grad helhetsansvar, altså det som gjerne ligger hos prosjekteringsansvarlig og prosjektleder. Noe av årsaken til dette tror jeg nok ligger i en form for risikovegring. En vegring som henger sammen med en holdning ariktektstudentene får gjennom utdannelsen. For der fokuseres det i dag tungt og ensidig på design og idealisme rundt den delen av faget, sier direktøren.

Totalentreprisens svøpe
En annen årsak er åpenbart at at de nye, foretrukne «gjennomføringsmodellene» i byggenæringen har rokert rollene. I våre dager er bestilleren premissleverandøren for hvilken «gjennomføringsmodell» som velges. Og stadig oftere velger man av økonomiske og organisatoriske hensyn en totalentreprise.

– I en totalentreprise sitter det en totalentreprenør og har ansvaret for helheten. Selv om han - eller hans personell - egentlig ikke besitter kompetansen får de tildelt rollen, sier Skavang som selv har vært prosjekteringsleder i Selmer for boligbygging i Oslo.

– Jeg fikk oppgaven fordi det var en «egen-regi» bygging og da skulle Selmer simpelthen bare ha kontroll på rollene. Sånn var det og sånn ble det. Om jeg var god eller dårlig spilte mindre rolle, det var kontrollen som var viktig, selv om arkitekten rent faglig sett er utdannet til å ta den rollen, og høyst sannsynlig vil utføre den bedre. Min oppfatning er at arkitektene burde følge bygget fra idé til overlevering. For til slutt - og det er noe av det geniale med BIM - er det jo bygd opp en informasjonsmodell som er en «as-built-modell,» en modell som også bør inneholde en instruks for langsiktig drift av bygget. På større bygg er det mye som skal driftes, ombygges og til slutt gjenvinnes. Det er mange leverandører av informasjonen som inngår, og da blir det jo en enda større oppgave å koordinere BIM'en og de overordnede, funksjonelle kravene. Dessverre er ikke «bestillerne» i stand til å se hvordan de faktisk må bestille - og hva det faktisk koster - for å få det optimale resultatet, sier Skavang.

Synligjøring av kompetanse
For det ligger unektelig en stor risiko for arkitekten i utviklingen av en BIM mener Skavang. For det første må man være istand til å legge inn store mengder informasjon og kunnskap i modellen på et tidlig tidspunkt. Gjerne før noen andre har satt seg ned og begynt å se på hvordan den foreliggende oppgaven kan løses. Imens arkitekten jobber med sine ting står byggherren trippende og venter på å komme i gang. Ikke rent sjelden har han svært lyst til å legge hele greia ut i en tilbudforespørsel til en totalentreprenør. En totalentreprenør som på sin side vil ha et best mulig grunnlag for å kalkulere risikoen nøyaktig. Nesten all risikoeliminering i et byggeprosjekt handler om å ha nok og riktig informasjon. Naturlig nok søker han denne informasjonen i BIM'n. Og da forventer han typisk nok at arkitekten har innhentet, bearbeidet og distribuert dette i modellen.

– For arkitekten blir det da naturlig å spørre seg om hvilket ansvar knytter det seg til den funksjonen han eller hun fyller? Er det økonomisk regningsvarende å ta et så stort ansvar? For etter at arkitekten er ferdig og har levert modellen, kommer entreprenøren garantert og sier at «dette er jo prosjektert, så dette må jo DU ta ansvaret for.» Selv om modellen på dette tidspunktet verken er kvalitetsikret eller komplett. Ofte har arkitekten på dette stadiet gjort et stort stykke arbeid uten at det er reflektert i verken bestilling eller honorar. Innenfor dagens bestillingstyrte prosessmodeller har arkitekten med andre ord mange gode grunner til å trå ytterst varsomt, sier Skavang.

Optimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser
Som leder for Arkitektbedriftene mener Skavang at det derfor er en sentral oppgave for organisasjonen å utfordre de bestillingstyrte prosessmodellene. Ikke bare ut fra arkitektenes beste, men også sett fra et samfunnsperspektiv. Norge fortjener i hans øyne at oppgavene løses på en optimal måte, av de beste, tilgjengelige kreftene; arkitektene.

– Det er viktig å utnytte den kompetansen arkitektene sitter på, og arkitektene må på sin side ta ansvar for alt fra design til tverrfaglig kontroll. Ikke bare ligger det i deres samfunnsansvar, det er også åpenbart problematisk for det enkelt byggeprosjekt at det ikke er kompetanse nok på toppen. Noe jeg mener skyldes at prosjekteringsleder-rollen har manglet som faglig funksjon i for lang tid. Noe som igjen har ført til at det er for dårlig kommunikasjon mellom de forskjellig fagene - og ikke minst - de forskjellige fasene i et gitt prosjekt. Dette er ikke bare noe jeg slenger ut. Dette er grundig kartlagt. SINTEF Byggforsk har solid dokumentasjon på at en stor del av byggfeilene har sin bakgrunn i inkompetent og mangelfull prosjektering. Og «inkompetansen» er alt for ofte en «løsningsorientert» entreprenør, sier direktøren.

Mer og bredere utdannelse
Skavang er av den oppfatning at et av de største hullene innen de mange byggfaglige utdannelsene i Norge finner man innenfor «prosess.» Direktøren håper i den forbindelse at næringen som sådan kjenner sin besøkelsestid og bidrar med å fylle kompetanse, anvendt kunnskap og innsikt inn i senteret. Direktøren mener også at bransjeorganisasjonene har et spesielt ansvar for å peke på aktuelle, udekkede problemstillinger og fortløpende fylle hull i etterutdanningen med egne tiltak og erfaringsbaserte kurs.

– Selv har vi etablert et eget ekspertutvalg som utelukkende skal jobbe med BIM. I dette utvalget sitter de arkitektene som er lengst fremme på feltet. Utvalget vil bli opphav til et kurs rettet mot arkitektbedriftene, et kurs som vil bli relativt dyptpløyende og praktisk. Riktignok går det ikke så fort som vi kunne ønske oss, men vi jobber målrettet med saken, sier Skavang.

Senter for prosess
Som et svar på utfordringene har en rekke utdannelsesinstitusjoner, organisasjoner og virksomheter gått sammen for å sy sammen helt nye utdannelser og studiepakker. Blant annet vil det bli opprettet et eget senter for prosjektprosesser på NTNU. Dette senteret vil bli et samarbeid mellom fakultetene «Arkitektur og billedkunst,» «Ingeniørvitenskap og teknologi» og «Samfunnsvitenskap og teknologiledelse.»

– Jeg tror vi må pushe utdanningsinstitusjonene til å i sterkere grad poengtere samfunnets behov og motivere studentene til å gripe de rollene de tross alt utdanner seg til å bekle. I tillegg må det fortløpende «fylles» på relevant, teoretisk kunnskap rundt verktøy, BIM og prosess. Byggenæringens prosesser vil derfor være et eget arbeidsområde i dette senteret og man ønsker blant annet å oppnå en læring på tvers mellom alle næringer som er avhengig av gode prosesser i sine prosjekter. For byggenæringen er målet å utvikle fremtidens produktivitet og kvalitet i byggeprosjektene, men også å ha et tettere samspill mellom vitenskap og næring. Et viktig aspekt i denne satsingen er at fakultetene øker samarbeidet seg i mellom, og at studentene får et sterkere innslag av prosesskunnskap, avslutter Skavang.



Fakta om Egil Skavang

Egil Skavang er 57 år og startet sin karriere i byggenæringen som tømrer og drev sin egen tømrermestervirksomhet i Asker før han i 1986 tok ingeniørutdannelse og ble entreprenør og prosjektleder i Skanska Norge og Selmer. Skavang var også ansatt som rådgivende ingeniør innen prosjektledelse og kvalitetssikring i Holte-gruppen i 13 år.

De siste fem årene før han ble administrerende direktør for Arkitektbedriftene, ledet han «Byggekostnadsprogrammet» på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet og BAE-rådet. Gjennom dette programmet har han jobbet tett opp mot næringen, myndighetene, forsknings- og utdanningssektoren, med blant annet å utvikle og forbedre byggkvalitet og byggeprosess.

Kilde: arkitektbedriftene.no