Noe etter skjema er arbeidet med den lenge etterspurte «BIM-håndboken» omsider i gang. Vi har snakket med Lars Idar Vegsund som har en sentral plassering i den praktiske gjennomføringen av prosjektet.

Det har lenge vært et behov for et dynamisk dokument som kan sørge for at krav, spesifikasjoner, forventninger og leveranser kommuniseres på en standardisert, åpen og hensiktsmessig plattform. Uansett prosjekt, nivå eller rolle. Håndboka er ment å bli det foretrukne rammeverket for etablering av krav og leveranser i alle respektive prosjekter. Utformingen av dokumentet har av den grunn nødvendigvis måttet ta utgangspunkt i allerede eksisterende dokumenter og standarder. Ikke minst har det i de innledende fasene denne høsten vært helt avgjørende å få de mange, ulike aktørene på banen. Kall det gjerne en høringsrunde.

 – Fram til i høst har vi stort sett konsentrert oss om å etablere selve strukturen i form av et databasebasert  kravsettingverktøy. I løpet av høsten har vi imidlertid begynt å skissere dette i detalj. Både når det kommer til innhold og struktur. I og med at dette er noe av det største arbeidet som iverksettes dette tiåret, har vi hatt en runde med alle de sentrale byggherrene og sammen tatt en grundig kikk på de overordnede kravene og etablert en felles forståelse for hva som må plass. Vi valgte å snakke med byggherrene først siden det tross alt er de som faktisk stiller kravene. I den runden vi er inne i nå snakker vi med de rådgivende ingeniørene, arkitektene og entreprenørene. Når vi har fått klargjort behovet i de ulike fasene vil vi sakte men sikkert begynne å fylle på med innhold.  Ved å ta det skritt for skritt på den måten kan vi benytte dokumentert erfaring og samtidig være optimalt samkjørte, sier Vegsund som - når han ikke jobber for buildingSMART Norge - har sitt daglige virke som seniorkonsulent i Norconsults egen BIM avdeling. En avdeling som i dag teller ti hoder.

Smått og stort, rubb og rake
Et av de første innspillene en samlet byggherrestand kom med var at den nasjonale BIM standard måtte kunne brukes som kontraktsvedlegg. BIM leveransene skulle spesifiseres detaljert. Men hvis den nasjonale standard skal passe til både små og store, komplekse og enkle prosjekter, måtte vi ha en mulighet for å definere ulike krav. buildingSMART Norge ønsker å lage en struktur som er fleksibel nok til å understøtte både store og små prosjekter. Deretter har de overordnede prinsippene blitt diskutert. Spesielt i forhold til språkbruk og terminologi. 

– En vesentlig grunn til at vi gjør dette arbeidet er jo for å forklare og forenkle. Ikke minst i forhold til de ulike fasene. Alle faser har sine utfordringer og angrepsvinkler. Utfordringer og angrepsvinkler som typisk nok er forskjellige - og spesifikke - for den enkelte byggherre. Disse variasjoner har vi hatt en del diskusjon rundt. Bør for eksempel ulik angrepsmåte ha noen påvirkning på hvordan databasen bygges opp? Alle byggherrene ser dagens behov, alle forvalter kronglete krav, alle sliter med tung dokumentasjon, alle vil ha en enklere hverdag og alle vil ha gjennomslag for sine løsninger. Deri ligger utfordringen, sier Vegsund.

Se krav i perspektiv
Vegsund er opptatt av at de som faktisk skal utføre jobben må være i stand til å lese ut av håndboken hva de respektive kravene innbefatter - se de i sammenheng med oppgaven - og kunne rasjonalisere jobben i forhold til en felles standard for hvordan ting skal løses. Informasjonen må ikke bare være tilgjengelig, den må også være forståelig, nyttig og ytterst konkret.

– Håndboken må i tillegg gjøre det enklere å stille krav for de mindre byggherrene. Det er per i dag egentlig bare de store som har ressurser til å stille helhetlige krav. Så de flest er enige om at syretesten  - selve suksesskriteriet - er om håndboken setter de små og mellomstore i stand til å stille kvalitative gode BIM-krav på et nivå med det vi ser at de største gjør, sier Vegsund.

En fungerende database
Selv om det for en tid siden var noen som forfektet at en fungerende og brukervennlig BIM-håndbok måtte foreligge på papir, er det ingen som lenger er uenige i at det eneste hensiktsmessige er en effektiv og strømlinjeformet databaseløsning som bærer av den kommende håndboken. Hvem som skal drifte den og hvordan det rent praktiske skal løses er imidlertid fortsatt i det blå.

– Vi håper å ha en fungerende løsning på plass en gang før fjerde kvartal neste år. Foreløpig vet vi ikke hvem som skal «drifte» løsningen, men det blir trolig en kommersiell aktør som får ansvaret. Men «eier» av håndboken og innholdet blir buildingSMART og den skal gjøres åpen tilgjengelig. Andre kommersielle aktører kan potensielt sett legge sine løsninger - ut fra ambisjonsnivå og nytte - oppå denne standarden, i samme struktur. Mye av dette vil avhenge av forretningsmodellen, noe som også er under avklaring for tiden. I siste ende er det styret som skal ta stilling til finansieringen av etablering og vedlikehold av håndboken.Selv om buildingSMARTs standard blir retningsgivende, er det jo åpenbart at svært mange aktører vil ønske å variere detaljnivå og vanskelighetsgrad fra prosjekt til prosjekt. Ved å bygge opp håndboken i en database kan kravene justeres opp og ned alt etter som, sier Vegsund.

Prosess og krav
Den kommende manualen skal ikke bare utvikle seg til å bli en liste med detaljerte krav. Ideen med BIM-håndboka er at den skal være enkel å bruke. Så en viktig del av løsningen er gode forståelige veiledninger til hvordan man bruker BIM i prosjekt. 

– Det er mange komplekse felt, potensielle feilkilder og tolkningsmuligheter som nødvendigvis må inngå. Ting som må defineres. Uvesentligheter som må skrelles vekk. Detaljer som må styres ned på objektnivå. Det er derfor naturlig at den første utgaven av håndboken blir enkel og generell. Senere utgaver kan så blir mer spesifikke og detaljerte, etterhvert som man i fellesskap finner ut hva som er vesentlig. I hvilke situasjoner ønsker man for eksempel å hente ut informasjon om kontrakter? På hvilket detaljnivå er det hensiktsmessig å hente inn tilbud? Blir man for detaljert rundt tilbudforespørsler, kan jo dette være en ytterst kostnadsdrivende faktor i seg selv. Er man tjent med det? Det er med andre ord viktig å kunne hente ut info, dokumenter og annen data, nivellert for forskjellige behov, sier Vegsund.

Brukergrensesnitt er alt
Vegsund er overbevist om at det viktigste - på tross av komplekse databasestrukturer og store datamengder - er hvor enkel den blir å bruke. Ikke minst hvilket språk som blir det kommunikasjonsbærende.

– Dessverre er det jo sånn at vi som jobber med åpenBIM til daglig har en lei tendens til å bruke et «buildingSMART-språk.» I all kommunikasjon i og rundt manualen tror jeg det er helt avgjørende at vi tar i bruk og spisser et bygg-språk. En terminologi som henvender seg direkte og lettfattelig til de som skal bruke den. På samme måte må brukergrensesnittet være ytterst enkelt og selvinstruerende. Det er viktig at vi tar inn over oss at de som skal bruke denne manualen ikke er eksperter på åpenBIM, men eksperter på å bygge. For å ivareta dette aspektet vil vi fortløpende etablere betaversjoner av databaseløsningen underveis for å teste og sjekke at brukergruppene er godt ivaretatt, avslutter Vegsund. 

- - -

Fakta om arbeidet så langt:

Status
Arbeidet er i første fase og det jobbes med å definere hvordan håndboken skal brukes og hvordan den best støtter ulike bruskscenarier. I dette arbeidet er det en mengde avklaringer som må utføres. Samtidig jobbes det konkret med parallelt med innhold og så mange tema som mulig for å bli raskest mulig ferdig. 

Organisering
Det jobbes kontinuerlig med å sikre at arbeidet er tilstrekkelig forankret og at det er nok, god kompetanse i prosjektet til at den ferdige håndboken både vil bli brukt og gjøre nytte.
Daglig leder Steen Sunesen er prosjektleder for Håndboken. buildingSMART Norge har ikke ytterligere fastansatte som jobber med håndboken men har en samarbeidsavtale med Sigrid Kjøbsli fra Rendra som er prosjektets fasilitator og Lars Vegsund fra Norconsult som er prosjektkonsulent. Sigrid utfører mye av det daglige arbeidet og bistår blant annet med kontakten til alle prosjektets deltakere, dokumentasjon og møter. Det er en betydelig bemanning fra andre aktive medlemmer og flere faglige brukergrupper.

Brukergrensesnitt
Håndboken skal kunne brukes av alle prosjekter i Norge og vil tilpasses ulike behovsnivå. Det er et vesentlig poeng at brukere skal slippe for å lese igjennom flere ti-talls sider med informasjon for å finne den informasjonen brukeren «trenger her og nå.» Det bør for eksempel være mulig å trekke ut leveransekrav til en enkelt aktør, i én konkret leveranse.
På sikt skal intelligent sortering av krav gjøre det mulig å støtte digital datavalidering av gitte leveranser basert på prosjekttilpassede krav. Når kravene i prosjektet er definert vil man kunne eksportere en mvdXML som kan brukes i et valideringprogram. 

Databaseløsning
Ovennevnte krav forutsetter en databaseløsning som både støtter enkel innlegging og redigering av innhold, i ett gjennomtenkt og hensiktsmessig brukergrensesnitt. Det er flere interessante kandidater som allerede har blinket seg ut men det vil ikke bli foretatt noe valg av leverandør før den endelige kravspesifikasjon ligger på bordet og man kan vurdere hvilken løsning som best støtter buildingSMARTs behov og prosjektets økonomiske og tidsmessige rammer.

Fremdrift
Prosjektet har som mål å være ferdig med fase 1 - altså;spesifikasjon av løsningen, organisering, finansiering og valg av database - til årsskiftet. Dersom det lykkes å få finansiering og de riktige hodene på plass, er det realistisk å forvente at man kan ha en første versjon klar til testing en gang i før tredje kvartal 2014.