Året lakker ubønnhørlig mot slutten. Vi lurte på hvordan det har vært. Er forventningene innfridd og milepælene nådd? Har året bydd på overraskelser? Og ikke minst; hvilke håp og ønsker verserer for det kommende? Vi sendte en mail med tre enkle spørsmål til noen sentrale BIM-folk. Her er svarene vi fikk.

Hva er det viktigste som har skjedd innenfor buildingSMART og åpenBIM i 2013?

Sett fra et buildingSMART perspektiv er det gledelig at BIM på åpne formater er ytterligere sementert og at det per dags dato er hevet over enhver tvil at teknologien er kommet for å bli, mener daglig leder i buildingSMART Norge, Steen Sunesen.

 – Vi ser at stadig  flere tar i bruk åpenBIM i sine prosjekter. buildingSMART jobber på flere nivåer og innenfor flere tidsperspektiver. I ett perspektiv er vi opptatt av å bruke standardene og teknologien som vi har tilgjengelig her og nå, få høstet de store og lavthengende gevinstene. I et annet perspektiv er vi opptatt av å sikre at utviklingen av standarder og teknologien svarer på effektivitetsutfordringene byggenæringen sliter med. Ikke minst i forhold til varehandelen, manglende produktinformasjon, livsløpsperspektivet og i samhandlingen med den delen av næringen som jobber med infrastruktur, sier Sunesen.

Administrerende direktør  Øyvind Skarholt i foreningen Byggevareindustrien - en forening som i 2013 talte mer enn 200 medlemsbedrifter som tilsammen omsatte for 20 milliarder kroner - mener at rent overordnet har arbeidet og innføringen av IFC4 vært en viktig milepæl i året som har gått.

– Ser vi på Norge er mitt inntrykk at BIM-ifiseringen i større og større grad avmystifiseres. Både verktøy og bruk viser i praksis hvilken betydning dette har for effektive prosesser og gode bygg. Det at man etter hvert begynner å få frem prosjekter som i gjennomføringsfasen viser til konkrete resultater, er gode eksempler på hvilken resultateffekt riktig bruk av BIM faktisk gir, sier Skarholt.

En av landets skarpeste spydspisser for innføring av åpenBIM - og de stadig nye verkstøyene teknologien byr på - har i en årrekke vært Helse Sør-Øst og deres utrettelige ildsjel Kjell Ivar Bakkmoen. Bakkmoen rangerer standardiseringsarbeidet som har foregått i 2013 høyt.

– Noe av det viktigste som har skjedd innenfor åpenBIM i 2013 er fastsettelsen av IFC-standarden som ISO standard ved navn «ISO 16739,» sier Bakkmoen.

Administrerende direktør Jorulv Rangnes i Jotne EPM, trekker fram initiativet fra England, Frankrike og Norge om å utvikle standarder og verktøy for infrastruktur, som et naturlig høydepunkt. Dette initiativet går i korte trekk ut på at man sikter seg inn på å ha felles, åpne standarder for GIS på bena i den nærmeste fremtid. Standarder som vil gjøre det mulig å modellere infrastrukturprosjekter allerede i løpet av 2016. Arbeidet med å få til dette skjer i tett samarbeid med  «Open Geospatial Consortium.» Man har blinket seg ut broer som de første, reelle bruker-casene.

– Årets viktigste hendelse er uten tvil oppstarten av «Infrastructure Room,» og arbeidet med openINFRA, sier Rangnes.

Sunesen finner også arbeidet med infrastruktur viktig og riktig.

– Vi samarbeider med internasjonale - og nasjonale - GIS miljøer for å harmonisere og finne utvekslingsløsninger mellom GIS og åpenBIM, sier han.

Hva er største utfordring for økt bruk av åpenBIM i 2014?

Øyvind Skarholt er av den oppfatning at de største utfordringene i forhold til de utøvende er å «tørre å ta steget,» uten å strekke seg for mye og bli for ambisiøse.

–  Jeg tror det er lurt å senke ambisjonsnivået og heller fokusere på hvor man selv og samarbeidende aktører reellt befinner seg i forhold til kompetanse, modenhet og prosjektets kompleksitet. I tillegg har jeg tro på at dersom byggherrene setter krav, vil dette være sterkt medvirkende til å løfte hele bransjen. Det offentlige som byggherre har i så måte en viktig rolle. En rolle jeg oppfatter at de både ser og tar på alvor, sier Skarholt.

Helse Sør-Østs Bakkmoen mener det klart viktigste i den nærmeste framtid er å få implementert IFC4 i de «store» programmene og få på plass riktige eksporter. Også Rangnes er opptatt av interoperability fra leverandørene.

– Vi må få på plass og vise åpenBIM som «master data warehouse.» Med det mener jeg at vi må vise «roundtripping» i praksis, før markedet vet at behovet eksisterer. Det må i tiden framover være et krav at applikasjonene ikke tviholder på egne formater og at leverandørene tvinges over på løsninger for fri flyt av data og legger vekk spamsetsene, sier Rangnes.
 
Hva gjør dere for å maksimere effekten av åpenBIM?

Bakkmoen mener at det viktigste i året som kommer er å sikre enhetlig bruk av BIM, IFC og objekter i alle prosjekter, slik at vi kan begynne å få ut effektene av teknologien. Sunesen i buildingSMART Norge er enig, men minner om at et av områdene hvor det virkelig skorter er innenfor utdannelse. Han forteller at et av de primære målene i året som kommer derfor er å utfordrer næringen og myndighetene til å løfte kompetansen til de mange tusen sysselsatte som faktisk skal ta i bruk åpenBIM og buildingSMART-teknologien.

– Menneskene må være i stand til å ta verktøyene i bruk på bred basis for å kunne jobbe sammen på nye måter og møte kravene til økt tverrfaglighet og fleksibilitet. Av den grunn utvikler buildingSMART Norge nå læreplaner og en egen BIM-guide. Læreplanene er et minimumskrav til undervisning i hvordan man jobber med åpenBIM. Guiden veileder og definerer krav basert på medlemmenes «beste praksis» erfaringer. Vi jobber også med å få adoptert buildingSMART ISO-standardene som europeiske CEN-standarder, hvilket vil gjøre dem langt mer bindende. Samtidig er det viktig for oss å opprettholde fokus på utviklingen av buildingSMART Dataordbok og IFC baserte løsninger for varehandel og produktinformasjon, sier Sunesen.

Skarholt forteller at Byggevareindustrien har en egen BIM-gruppe som sammen med blant andre EBA har fått «leke» seg i to pilotprosjekter.

– Vi har hatt prosjekter hvor man ut fra tilgjengelig vareinformasjon har sett på hvordan informasjonen blir benyttet inn i ulike faser av et prosjekt. I tillegg har vi vært med på å finansiere utviklingen av IDM'er og berikelse av buildingSMART dataordbok for byggevarer, sier Skarholt.