Samarbeid, transparens og deling av ansvar er fremtidens resept for hensiktsmessige bygg. Klok bruk av VDC, åpenBIM og «samspillkontrakter» sparte «Nye» Aust-Lofoten Videregående for ett titalls millioner kroner, minst. Vi har snakket med VDC-sjefen i NCC.

NCC er totalentreprenør for «nye» Aust-Lofoten videregående skole som i skrivende stund er under opparbeidelse i Svolvær. Et offentlig oppdrag de fikk som entreprenør da de fant et en smartere løsning enn det man i utgangspunktet hadde tenkt på. Dette var mulig fordi anbudskonkurransen ikke var en ren, beskrevet entreprise

– Av og til er det klokt å ta et skritt tilbake og se tingene i ett helt nytt lys. I akkurat dette tilfellet var det hele den grunnleggende modellen for samarbeid som hanglet. Ved å inngå et samarbeid basert på «samspillkontrakter» - selve grunnlaget for VDC - var vi rimelig trygge på at vi ikke bare kunne levere en langt bedre skole. Vi kunne også levere den langt billigere, sier leder for VDC i NCC’ kompetansesenter for bygg, Terje Andersen.

En god start er halve jobben
For å få en så smertefri oppstart som mulig møttes NCC, arkitekten, fylkeskommunen og brukerne til et innledende «samspillmøte.» Et todagers oppstartsmøte hvor 30 personer støpte fundamentet for en stødig prosjekteringsfase.

– Vi samlet alle parter som var involvert i prosjektet for å sikre en felles plattform for utformingsprosessen. Ved å jobbe på denne måten fikk vi redusert alle endringsønskene som er tidkrevende i ettertid. Og vi reduserte antallet forespørsler om «stort og smått» vesentlig. At alle involverte møttes fysisk sikrer et bygg som blir levert til avtalt tid, med den kvaliteten og det innholdet som alle har blitt enige om, sa prosjekteringsleder for prosjektet i NCC, Per Arne Bertheussen, i anledning byggestart i fjor høst på Nordland fylkeskommunes nettsider.

– Hvordan man angriper prosessen er helt avgjørende for hvordan man kommer ut i den andre enden av prosjektet. Hvis man sitter på hvert sitt kontor og ikke snakker sammen blir det rom for store misforståelser.  Ikke minst får man dratt veksler på de mellommenneskelige aspektene. Man blir kjent og får utnyttet hverandres kunnskaper bedre. Noe som igjen gir mye større eierskap til prosjektet for den enkelte, det er jo et BEST mulig prosjekt vi alle tross alt er ute etter, sier Andersen.

Spille hverandre gode og dele premien
Den grunnleggende filosofien bak «samspillkontrakter» er at ALLE er tjent med at ALLE tjener penger. Ved å fordele risiko og mulighet for gevinst på alle deltagende i et gitt prosjekt, blir det langt mer interessant å skape gode løsninger og utføre jobben optimalt på første forsøk. Ingenting er så dyrt som feilretting, ekstrabestillinger og tungdriftede løsninger.

– En samspillkontrakt er et samarbeidsdokument som definerer oppgavene og kostnadene til til de ulike deltagerne i ett gitt prosjekt og bryter ned risikoen for den enkelte. Hvis man går over budsjett får de deltagende kun dekket selvkosten, MEN; dersom man klarer å holde budsjettet - eller enda bedre; leverer under -  ligger det en fordelingsnøkkel i kontrakten som «overskuddet» deles etter. I USA har man dratt dette ut i sin ytterste konsekvens i enkelte prosjekter, og vi har vel erfart at ikke alle fordelingsnøklene er like fruktbare, men ideen i seg selv er god, sier Andersen.

Vinner anbud uten å tegne en strek
Ifølge Andersen handler det om å komme inn tidlig. VDC sjefen forteller at NCC har vunnet flere offentlig anbud på denne idéen. Ved å komme inn på et tidlig stadium kan selskapet bruke sin ekspertise, kunnskap og erfaring på et grunnleggende plan og finne de beste løsningen SAMMEN med byggherre.

– Det fungerer jo gjerne sånn at vi har et utgangspunkt for anbudet i form av en ramme basert på et romprogram utarbeidet av byggherren. Et romprogram spekket med krav, spesifikasjoner og begrensninger. Utover det er det opp til oss å finne de optimale løsningene. Dette trenger imidlertid ikke å handle om å tegne ut sofistikerte, detaljorienterte løsningsforslag. I flere prosjekter har vi i prinsippet vunnet anbudet uten å tegne en strek. Vi kommer til bordet med en metode og presenterer våre verktøy. Deretter setter vi oss ned og utvikler prosjektet sammen med byggherren i en betalt fase forut for forprosjektet. Så gir vi en detaljert pris på det vi sammen har kommet fram til. I henhold til vår standkontrakt kan de da betale oss for jobben som er gjort, si «ha det bra» og gå til andre for å få utført oppdraget. Eller de kan - som mange foretrekker - fortsette jobbe med oss som på dette tidspunktet jo allerede er godt inne i prosjektet, sier Andersen.

Samspill som prosess
I en mer tradisjonelt orientert virkelighet får man presentert et ferdig forprosjektet og regner pris utfra det. Dette har sine klare begrensninger ifølge Andersen. Ikke bare er handlingsrommet for annerledes løsninger og nytenking da kraftig amputert, selv den minste lille endring blir kostbar og griper inn i andre prosesser som fallende dominobrikker på rekke og rad. 

– Under enhver kontrakt av en viss størrelse ligger det masse under- og sideentrepriser. Noe som krever administrasjon og rådgivere. Rådgivere som skriver timer. I en hovedentreprise er det gjerne slik at byggherren har det hele og fulle ansvaret for prosjekteringen. Dette betyr at alt må prosjekteres nærmest ferdig før man stikker spaden i jorda. Dessverre blir da byggherren typisk nok sittende med svarteper og må bære det hele og fulle ansvaret for ALLE prosjekteringsfeilene. For den rådgivende part er jo dette en vinn-vinn situasjon. Uansett hvor mange feil man måtte finne så skriver de jo timer for utbedring og retting av hver bidige lille én, sier Andersen.

Kvelende prisfokus
Et system som ikke alltid fungerer etter hensikten må ta en stor del av skylden for at det har blitt slik. For det er en og annen begrensende faktor i selve systemet. En av disse er ifølge Andersen det kvelende prisfokuset som følge av regelverket for offentlig anskaffelser. I og med at det er et såpass stort element av skjønn når det kommer til måling av kvalitet og bruksegenskaper, er det vanskelig for byggherren å vise til konkrete, objektive fordeler på disse områdene.

– Fokuset er på pris. Pris og ikke kvalitet. Pris og ikke nyskaping. Pris knyttet til byggekost, ikke kostnader knyttet til drif. Grunnen til dette er vel at det er så enkelt å se på prisen. Så håndfast, objektivt og udiskuterbart. Prisen manifesterer «alle» størrelser i kroner og øre. Tar man bestikk i virkeligheten - hvor jeg vil tippe at prisen teller 40 prosent og løsningen resten - så er det med en gang duket for en lang krangel om beslutninger att med bakgrunn i «skjønn,» sier Andersen.

Fordummende kontrakter
Andersen er av den oppfatning at det er selve kontraktene det er noe feil med. Dagens kontrakter er ikke bare fordummende og setter en effektiv stopper for dypere og bredere bruk av åpenBIM og VDC, de fører til uhensiktsmessige hovedentrepriser som gjør byggingen ineffektiv og resultatene dårligere enn de kunne ha vært. Standard hovedentrepriser gjør at man tjener mest penger på å slavisk følge standarden. Ikke tenke. Ikke forbedre. Ikke optimalisere informasjonsflyten mellom aktørene. Bare skrive mest mulig tillegg.

– Det har blitt litt sånn at man i store prosjekter ligger i hver sin skyttergrav og kaster tillegg på hverandre. Er man flink til å komme med tillegg tjener man gode penger, mens en dårlig forberedt byggherre taper. For meg er jo dette det motsatte av buildingSMART-metodikken og filosofien bak VDC, og direkte kontraproduktivt, sier Andersen.

Ikke mulig uten åpenBIM
Samspillkontrakter gir ifølge Andersen maksimalt utbytte av VDC, og VDC er ikke mulig uten åpenBIM. Det er BIM'ens stålkontroll på informasjonen som skaper transparensen god samspillkontrakt er avhengig av.

– Vi har valgt å fokusere vår VDC-implementering på prosjektering fordi det er den mest komplekse fasen. Fasen med flest aktører. Fasen hvor alle beslutninger griper inn i hverandre. Vi har ingen ønsker om å gå rådgiverne i næringen. VDC er ikke et regime, det er en måte å trekke det beste ut av alle deltagende på. VDC overflødiggjør ikke gode arkitekter og rådgivere, men metoden avslører muligens de det ikke er mulig å samarbeide med, de som ikke er dyktige nok og de som ikke spiller etter reglene, sier Andersen.

En slitesterk skole
Når det kommer til Aust-Lofoten videregående mener Andersen at det er spesielt mye å hente på å fri seg fra gårsdagens verktøy, kvelende prisfokus og foreldet kontraktstenking. Få - om noen - offentlige bygg brukes så hardt som en skole. Av den grunn alene er det enorme gevinster å hente på å fokusere på gode bruksløsinger og  byggkvalitet i alle ledd. En godt bygd skole holder lenger. Dessverre er bygg og vedlikehold i de aller fleste kommuner to veldig forskjellig størrelser, med budsjetter lokalisert på helt forskjellige steder. Ved å samle informasjonen, gjøre den tilgjengelig og dele den broderlig, er Andersen av den soleklare oppfatningen at man ikke bare får et billigere og mer hensiktsmessig bygg, man bygger en skole som står seg langt bedre mot tidens tann. En åpenbar bonus er dessuten forutsigbarhet når det kommer til drift, vedlikehold og reparasjoner.

– VDC og åpenBIM er god medisin nesten uansett hvilken sykdom ett prosjekt måtte lide under. Ved å kjøre på samspillkontrakter og VDC gir problemstillingene seg selv, utfordringer løses fortløpende og hele prosessen blir transparent. ÅpenBIM holder det hele sammen. Uten åpne transaksjonsformater som lim i prosjektet ramler prosjektet sammen som et korthus. ÅpenBIM er en selvfølge. Alle må få bruke det verktøyet som gjør de respektive jobbene best, men uansett verktøy er vi helt avhengige av at de snakker med hvarandre, og det er det bare IFC som kan, avslutter Andersen.

- - -

Fakta om:

Hva er «VDC»?

«Virtual design and Construction» er en arbeidsmåte som integrerer virtuelle modeller mellom ulike fagdisipliner innenfor et byggeprosjekt. Tanken bak VDC er at metoden skal ta for seg hele arbeidsprosessen med fokus på å effektivisere alle ledd i verdikjeden og gjøre veien fra tanke til handling så kort som mulig, uansett hvor i verdikjeden du måtte befinne deg. VDC tankegangen kan deles inn i fire deler hvorav den første og retningsgivende delen er det foreliggende  prosjektets overordnede mål. De tre andre delene som beskriver hvordan dette målet skal nås er:

    •    Produkt:  åpenBIM+ («+» er i denne sammenhengen 3D/4D/4D+ modeller og alle integrasjoner opp mot dem.)
    •    Organisasjon: Hvem er med og hvordan bygger vi teamet vårt?
    •    Prosess: Hvordan jobber vi? Hvilke regler gjelder? Hva er vår agenda og hvordan møtes vi?

- - -

15 vesentlige skritt for å oppnå bærekraftige prosjekter i fremtiden:

    1.    Definer prosjektmål, koble disse opp mot designløsninger og kom tilbake til dem gjennom prosjektet.
    2.    Implementer en solid informasjonstruktur
    3.    Utvikle flere designalternativ og evaluer dem fortløpende
    4.    Engasjer de riktige fagfolkene på riktig tidspunkt og for riktige avgjørelser. Hold dem engasjert og ansvarliggjør dem
    5.    Vær nøye med å lage et konsistent tidsskjema
    6.    Bygg og gjør alle operasjoner virtuelt
    7.    Dokumenter «as-built» modellen
    8.    Dokumenter treffsikkerheten i ytelsesberegingene
    9.    Dokumenter operasjonelle kostnader og skapte verdier
    10.    Etabler en kultur for læring
    11.    Gjør det mulig for «teamet» å flytte midler mellom organisasjoner
    12.    Skap og synliggjør synergier mellom ulike systemene gjennom «integrated facility engineering.»
    13.    Reduser tiden det tar å få respons og ta en beslutning
    14.    Gjør informasjon tilgjengelig og transparent
    15.    Sett mål: forutsi, mål og sammenlign