Etter årevis med hvisking i krokene, hemmelighetskremmeri og kortene tett til brystet, er omsider DiBK blitt såpass enige med seg selv at de tør si «ByggNett» offentlig. På buildingSMARTs Årskonferanse ’14, holdt Øivind Rooth foredrag.  Vi benyttet sjansen til å slå av en prat med fagdirektøren.

«Direktoratet for byggkvalitet» (DiBK) er den sentrale myndigheten som ser til at det bygningstekniske regelverket overholdes og at de produkter som benyttes er av forskriftmessig standard. Direktoratet er også et kompetansesenter for alle landets kommuner og gir råd til «Kommunal- og moderniserings-departementet.» I tillegg er det meningen at DiBK skal bidra til å øke vårt felles kunnskapsgrunnlag, spre informasjon og utvikle metoder som støtter opp om kompetansebyggingen. Det er i sistnevnte sammenheng «ByggNett» kommer inn i bildet. 

– ByggNett er kort sagt et et samarbeidsprosjekt for å digitalisere byggesektoren og sørge for at den til enhver tid tilgjengelige teknologien blir utnyttet på best mulig måte, sier fagdirektøren.

Voksne ambisjoner

Ifølge Rooth skal ByggNett ikke bare fremme enkle, effektive og forutsigbare tjenester for hele byggenæringen - store og små, offentlige og private - de skal også sørge for at tjenestene er tilpasset det gitte byggets levetid. Ved å automatisere saksbehandlingen håper de å redusere kostnadene og tidsbruken knyttet til rapportering, administrasjon og ulike søknadprosesser. Tidsbruk som er alt annet enn direkte verdiskapende. 

– For å få til dette må bruken av regelverket forenkles, det må sikres god samhandling og alle parter må oppleve at reglene er hensiktsmessige og fornuftige. Håpet er at disse tiltakene skal brøyte vei for en digital transformasjon. En transformasjon som i seg selv fører til etterlengtet effektivisering og profesjonalisering, sier Rooth.

Større effekt av hver brukte krone

ByggNett skal sørge for at hele sektoren blir mer miljøvennlig og at de stadig skarpere kvalitetskravene - fra myndigheter, eiere og brukere - etterleves. Håpet er at man gjennom digitalisering, forenkling og effektivisering, skal få større effekt ut av alle investeringer. 

– ByggNett skal sørge for forutsigbare og effektive tjenester til brukerne. Vi skal i videst mulig forstand sørge for brukersentrering gjennom effektive selvbetjente og automatiserte tjenester. For å få til dette er det imidlertid helt avgjørende at vi styrker den digitale kompetansen på tvers av hele næringen og de offentlige instansene som betjener den. Byggsektoren har store strukturelle utfordringer på grunn av en fragmentert verdikjede, dårlig tilrettelagte regler og kompliserte rammebetingelser. Noe som blant annet medfører store utfordringer i forhold til tilgangen på relevant informasjon til rett tid. IKT - brukt på den rette måten -kan være en nøkkelen til å endre på dette, sier Rooth.

«Mind the gap»

For det er en lang og kronglete vei fram til den digitale virkeligheten Rooth ser for seg. Det mangler per i dag tilfredsstillende mekanismer, prosesser og kompetanse for å realisere synergiene av alle de gode initiativene som for tiden blir tatt i byggenæringen. Men heller ikke de digitale verktøyene er modne og regelverket er langt fra egnet til implementering.

– Programvarekomponentene som i fremtiden skal utgjøre kjernen i ByggNett er ikke utviklet. Noen komponenter finnes i eksisterende nasjonal infrastruktur, men disse er ikke sammenstilt og tilpasset sett ut fra behovene for byggesak og byggets livsløp. En realisering av ByggNett krever en vesentlig samordning mellom en rekke offentlige og private aktører. Det finnes ingen nettverk som anses som sterke og produktive nok til å bistå i realisering av ByggNett. Sektoren har, sett under ett, ikke tilstrekkelig digital kompetanse for å ta i bruk og utnytte mulighetene som finnes innen digitale verktøy og BIM-teknologi, sier Rooth som i denne sammenhengen trekker fram buildingSMART Norge som en krumtapp og viktig samarbeidspartner i det arbeidet som må gjøres. 

Starte smått, tenke stort

Rooth tror at hvis man skal lykkes så må relasjonene utvikles, samhandlings-prosessene foredles og kompetansen økes. Dette kan bare skje gjennom å lage gode arenaer, bygge allianser og partnerskap - med felles egennytte - på tvers av barrieren mellom offentlig myndighet og privat aktør.

– Vi må sørge for effektive samhandlingsmønstre mellom de offentlige og de private aktørene, bygge digital kompetanse og forenkle regelverket. En realisering av ByggNett krever en trinnvis tilnærming og innsats over tid. For å lykkes tror jeg det er viktig å erkjenne at ByggNett er mer enn et IKT-prosjekt. ByggNett er et virkemiddel i moderniseringen av hele byggsektoren, på tvers av tradisjonelle barrierer, sier Rooth.

Et tydelig mandat

For å etablere ByggNett som et oppegående og framoverlent program for samhandling mellom statlige myndigheter, kommunesektoren og landets mange private aktører, tror Rooth det er avgjørende at staten velsigner prosjektet og engasjerer seg langsiktig og tilstrekkelig. Et tett og tillitsfullt forhold - bygd på åpenhet, involvering, tydelighet og forutsigbarhet - er helt avgjørende for å trekke ut de essensielle synergiene. Synergier som vil gi maksimalt utbytte og verdiskapning av de anstrengelsene - og investeringene - som gjøres. 

– Vår visjon svarer på utfordringene som er gitt av aktørene. Jeg er av den oppfatning at alle de ulike gruppene og aktørene vi har hatt i bakhodet gjennom prosessen får løst sine behov gjennom ByggNett. For de lokale og sentrale myndighetene vil ByggNett gjøre hverdagen enklere og kvaliteten på de leverte tjenestene høyere. Effektive verktøy og automatiserte prosesser for saksbehandling og online tilgang til ett oppdatert regelverk med veiledning, styringsdata, statistikk og analyse - tilgjengelig i sanntid - vil i seg selv bidra til det, sier Rooth

Nærhet til prosessene

For næringen vil de samme tjenestene ikke bare føre til økt forutsigbarhet og bedre dialog, men også sikrere, kjappere og enklere tilgang på status når det gjelder egen saksgang.  For profesjonelle byggeiere tror Rooth at mer effektive digitale tjenester vil gi kontroll og forutsigbarhet i hele byggets levetid, og styringsverktøyene vil få en helt annen dimensjon. Forutsetningen er at alle er i stand til - OG ser seg nytte i - å bruke verktøyene som kommer. 

– Realisering av ByggNett vil uten tvil gi et sterkt bidrag til å digitalisere byggsektoren i Norge, og på den måten bidra til at målsetningene definert i «digitaliseringsplattformen» nås. Men for å komme dit er det helt avgjørende at alle opplever gevinst og egennytte i møte med ByggNett og de tjenestene som tilbys, sier Rooth.

Mulig, javel. Men realistisk?

Rooth mener at den raske adapsjonen av teknologiske framskritt som digital innsjekking på fly, elektronisk innlevering av selvangivelsen og vår klokkertro på digitale banker, viser at vi ikke bare stoler på teknologien, vi er villige til å la den ta helt over. «Betingelsen» er at teknologien gjør oppgaven vi står ovenfor enklere. 

– Bygg- og anleggssektoren er på mange måter Norges siste papirbaserte sektor og det er uten tvil en global megatrend at sektoren digitaliseres. ByggNett har mange søsterprosjekter og forskere ved ledende universiteter over hele verden bekrefter at teknologien er moden og at potensialet for effektivisering er stort, avslutter Rooth, som i løpet av inneværende år skal fullføre utredningene, konkretisere strategiene og iverksette leveransene i samarbeid med de viktigste interessentene.