Et nytt arbeid er igangsatt for å knesette prinsippene for hvordan klimagassberegninger skal gjennomføres for bygg i Norge. 

Det er Standard Norge som har tatt initiativ til komiteen «SN/K 356 - Klimagassberegninger for bygg» som i løpet av tre år skal definere en entydig metodikk for beregning av klimagassutslipp slik at resultatene fra ulike modeller og verktøy blir sammenlignbare og konsistente.

Langsiktig prosess

Klimaarbeid er en langsiktig prosess hvor man systematisk må jobbe for å redusere utslipp i alle mulige produktgrupper, prosesser og aktiviteter. Et viktig bidrag til dette arbeidet er reduksjon av klimagasser fra bygninger gjennom deres livsløp.

– Det finnes i dag flere aktører i byggebransjen som har etablert ulike verktøy og modeller for beregning av klimagassutslipp. Disse harmonerer nødvendigvis ikke verken med hverandre eller det eksisterende behovet. Det er av den grunn bruk for en samordning og grunnleggende standardisering, slik at beregningsresultatene blir sammenlignbare. sier Javad Sunde Fahadi, prosjektleder og til daglig ansatt i Standard Norge, på organisasjonens nettsider.  

En standard bør være modell-vennlig 

De statlige utviklingsprogrammene «Framtidens byer,» «FutureBuilt,» og miljømerkeordning for bygg «Breeam-NOR,» ønsker seg felles krav til klimagassberegninger. En rekke sentrale byggherrer har også satt seg egne mål for klimagassberegninger for alle framtidige prosjekter, beregninger som trenger en standard for å ha noen reell nytte. Det er en samlet oppfatning at dersom man skal oppnå reduserte klimagassutslipp fra byggsektoren - og dermed bedre effektivitet i et livsløps-perspektiv - er det tvingende nødvendig med standardiserte metoder for beregning som gir korrekte, entydige resultater.

– Standardisering av regler for klimagassberegning og sertifisering er grunnleggende for å få forutsigbarhet og transparens inn i et voksende marked av løsninger med fokus på miljø og klima. Selv om standarden ikke i seg selv er en «BIMstandard» vil buildingSMART Norge gjennom vår ekspertise forsøke å bidra til at reglene blir entydige, prioriterte og mest mulig kvantifiserbare helt ned på objektnivå. Lykkes vi med dette vil det bli enklere å integrere dem i informasjonsflyten og på den måten kunne automatisere beregninger i en modell bygd på åpenBIM, sier Steen Sunesen, daglig leder i buildingSMART Norge.

Godt i gang

Komiteen hadde sitt første møte 16. januar i år. Der ble det diskutert hvordan utfordringen skulle angripes. Det ble valgt en komiteleder og det bla lagt planer for det videre arbeidet. Komiteen skal i første omgang være aktiv i 3 år og det er et uttalt mål at standarden skal være ferdig utviklet og publisert i løpet av denne perioden.

– Det er ikke alle perspektivene som legger til rette for å bruke BIM i klimagassberegning. Men BIM egner seg ypperlig til å lage kalkyler for CO2-avtrykk for de respektive objektene og for energiberegninger av hele bygg. For buildingSMART er det viktig at standardiseringsarbeidet ses i forbindelse med og harmoniseres med arbeidet som nylig er påbegynt i CEN for å få felles europeiske regler for BIM. Deriblant Energiberegning, avslutter Sunesen.