Det har lenge vært musestille rundt storsatsningen «ByggNett.» Nå begynner det imidlertid å sive litt informasjon ut av trykk-kokeren. Om de ubekreftede ryktene som svirrer er av det gode eller dårlige slaget, avhenger av øynene som ser.

«ByggNett» er et prosjekt i regi av «Direktoratet for byggkvalitet» (DiBK) og ble startet som et direkte resultat av den forrige regjeringens stortingsmelding «Gode Bygg for et Bedre Samfunn.»  Etter mange - og store - ord i de innledende faser har det i det siste vært relativt stille om prosjektet. Riktignok har vi fra prosjektleder Øivind Rooth fått høre en del om hva ByggNett bør være. Fra informert hold har vi også lært at DiBK har gjennomført den obligatoriske «Konseptvalgsutredningen» (KVU,) og at prosjktet for øyeblikket behandles i Kommunal- og moderniserings-departementet (KMD.)

Av de få hintene som er kommet fra sistnevnte kan det høres ut som om den nye regjeringen ikke ønsker seg ett stort, samlet prosjekt, men heller ser for seg et ByggNett som en paraply for flere mindre prosjekter. Hvorav noen kan settes ut i livet rimelig  raskt.

At det ligger en valgstrategi til grunn for dette, er det vanskelig å se helt bort fra, men ikke desto mindre kan en slik tilnærming absolutt ha noe for seg. Usikkerhetsmomentene har nemlig en tendens til å tårne seg opp og bli uoversiktlige når prosjektene antar en viss størrelse. Hvor mange gulerøtter - eller pisker - skal til for å få alle kommuner til å standardisere sin byggesaksbehandling innenfor et regelbasert, felles rammeverk?  Skal prosjektet stå og falle på en maktkamp mellom departement og kommunene?
Er det ikke heller slik at en eventuell «oppstykking» av prosjektet vil gjøre det mulig å etablere BÅDE gode utdanningsprogrammer OG entydige krav til samhandling, UTEN å måtte gjøre oss avhengige av kommune-bryåkraters forståelse og velvilje?

Digital byggesaks-behandling er helt klart et viktig prosjekt, men også ett langt skudd. De førstnevnte prosjektene kan på den andre siden realiseres raskt, rimelig og med stor effekt.
ByggNett har helt fra starten vært ment som historiens største satsning på å effektivisering en næring som sysselsetter rundt 400.000 personer og omsetter for rundt 600 milliarder kroner i året. En næring som på tunge føtter utgjør 40 prosent av Norges totale karbon-fotavtrykk. Alle vi som til daglig  jobber i næringen er pinlig klar over potensialet for effektivisering og den store effekten denne eventuelt ville hatt for samfunnet.

En sentral del av denne effektiviseringen er uten tvil å modernisere hvordan vi håndterer, lagrer og utveksler informasjon. åpenBIM er ikke hele løsningen, men unektelig et viktig fundament for å ta kontroll og gi moment til fornadringen vi all evet må komme.

Vi i buildingSMART Norge realiserer i disse dag prosjekter for både utdanning og hvordan vi i fremtiden skal stille felles krav. Dette er etablerte prosjekter som har bred tilslutning i næringen og som enten er lansert eller som vil bli det i løpet av de kommende seks månedene.

Skulle man derfor fra departementets side være interessert i å få maksimal effekt på kort tid med små midler, er det ingen tvil om hvilke prosjekter jeg ville anbefale som startskudd for statens største satsning på norsk byggenæring gjennom tidene.