– Manglende kontroll, haltende kommunikasjon og omfattende rot gjør at alt for mange som jobber ute i felten basker rundt som hodeløse høner og søler vekk fryktelig kostbare timer på ting de burde vært spart for. Med det enkleste verktøyet tilgjengelig akter vi å få en slutt på dette, sier Tom-Erik von Krogh-Martinsen, gründer og daglig leder i «Checkd.»

– SINTEF Byggforsk har forsiktig anslått at 10 prosent av byggekostnaden går rett i sluket for «feil og mangler.» Jeg sier «forsiktig» fordi i Sverige har tilsvarende forskningsinstitusjoner anslått at det går med en snau tredjedel. Hvis vi holder oss til de forsiktige estimatene fra Byggforsk - og det i Norge ble bygd for 525 milliarder i fjor - så har vi som nasjon latt verdier for vanvittige 52 milliarder kroner renne ut i sluken. Fordelt på hele næringen vil det si at vi søler vekk 30 millioner kroner i timen. Det sier seg selv at det ikke går i lengden, sier von Krogh-Martinsen, utdannet dataingeniør, men som i 2006 ble daglig leder for de fusjonerte partnerne Borg Bygg-montering og Hoffgaard. Et selskap som etter sammenslåingen hadde fire ansatte og en omsetning på fire millioner kroner.

Rask vekst
Som daglig leder bygde von Krogh-Martinsen på få år opp en sterk bygg-aktør. Allerede i 2008 omsatte virksomheten for 112 millioner og hadde førti ansatte.

– Selv om vi jobbet hardt og syns vi var effektive, kunne jeg ikke fri meg fra følelsen av at vi manglet kontroll. At bunnlinja ikke sto i forhold til verken innsats eller omsetning. Vi burde tjent mye mer, sier gründeren, som satte seg ned og leste. Han fant raskt ut at han ikke satt alene i båten. Det var bare var så vidt en samlet, norsk byggebransje klarte å øse raskt nok til å holde den sprukne holken flytende.

– Resultatet av de omfattende lekkasjene er at vi får stadig mindre kvadratmeter bygningsmasse per krone. På tross av alle «besparende» tekniske løsninger, bedre maskiner, moderne metoder og banebrytende IKT, fordufter det timer og svies av ressurser i et monn som er vanskelig å fatte. Jeg er rimelig sikker på at dette skyldes det leie faktum at gutta ute i felten og kontorfolka ikke snakker godt nok sammen.

Nye strukturer krever nye løsninger
von Krogh-Martinsen påpeker at strukturene er annerledes i dag.  En tre-manns bedrift jobber ikke som ett lag lenger. De er daglig spredd for alle vinder. Gjerne med syltynn spesialkompetanse som må utnyttes til fulle på mange lokasjoner. På toppen av dette kommer språk- og terminologi-barrierene mellom ulike fag og de stadig fler nasjonalitetene som er representert på en gitt byggeplass. Av den grunn begynte von Krogh-Martinsen å se seg om etter teknologi som kunne bygge bro over kommunikasjonsproblemene og gi mer kontroll til de på kontoret med BIM-modellene på storskjerm foran seg. Han fant imidlertid ingenting. Med sin bakgrunn som dataingeniør og sin ferske suksess som daglig leder i en bygge-virksomhet satte han derfor igang med å lage noe på egen hånd, noe eget, noe holdbart, noe som faktisk kunne løse problemene.

– Jeg stusset ikke lenge før jeg falt ned på at den eneste logiske plattformen for en «bygg-app» for nøyaktig total-kommunikasjon måtte være smarttelefoner. Dette er hypersensitive høy-kapasitets-computere med alt man kan drømme om av innebygd utstyr. Hvor fantastisk hadde det ikke vært å ta i bruk denne sofistikerte dingsen som alle har i lomma og som per i dag stort sett brukes til «dumme» formål, sier von Krogh-Martinsen.

Langt fra kontoret til gutta i felten
von Krogh-Martinsen tror at grunnen til at man så langt ikke har lyktes med å effektivisere norske byggeplasser med moderne IKT-verktøy og spre åpenBIM «ned og ut,» er at man i teknologi-begeistringens søte rus har glemt at de ute i felten først og fremst har en jobb å gjøre. Det er ikke håndverkerne som skal forenkle jobben til kontorfolket, strømlinjeforme prosessene og berike modellene. Det er omvendt.

– «Vi vil ha BIM over alt og til alle,» sier dem gjerne fra toppen. Sikkert greit nok det, men da blir jo stakkaren i felt stående å pønsje data. Det var vel neppe meninga. Han skal jo produsere bygg. For å lykkes tror jeg det er avgjørende at forenklingen fører til økt produktivitet, at verktøyene som introduseres gjør hverdagen enklere. Ingen er tjent med at gutta i stedet for å være papir-flyttere, blir «smartphone-trykkere,» sier von Krogh-Martinsen,

Koble og forenkle
von Krogh-Martinsen presiserer at det ikke handler ikke om teknologien, men om modenheten og viljen til å ta den i bruk. Han mener at man må begynne på et helt annet nivå slik at folk blir komfortable med å bruke verktøyene og i stand til å se at teknologien faktisk kan forenkle hverdagen deres.

– Man må lære seg å krype før man kan begynne å gå. Jo enklere, desto bedre. Grensesnittene må være selvforklarende og kjappere å bruke enn alternativet. I et verktøy som blir brukt, bør du kunne sjekke inn på en gitt byggeplass med ett trykk. Appen bør selv vite hvor den er via GPS’n på smart-telefonen. I tillegg KAN du skrive en kommentar om hva du gjør der og laste den opp, eller laste ned en instruks for oppgaven som skal løses, sier von Krogh-Martinsen som har laget nettopp en slik app. Eller rettere sagt; slike apper.

Har dratt konseptet lenger

von Krogh-Martinsen kommer med et eksempel hvor han trekker fram prosjektlederens rolle og hvor mye enklere også hans hverdag blir når man begynner å BRUKE dagens tilgjengelige teknologi.

– Når «jeg» har BIM’et opp og beskrevet oppgaven som skal løses så sender jeg «Ole» ut for å fikse kontorene i fjerde etasje i bygg A1. Mens han suser av gårde til lokasjonen går jeg inn i BIM-modellen, velger fjerde etasje - hvor vår tjenester er bestilt - og sender plantegningen over det aktuelle området sammen med en liste over utstyrer han skal bruke og tingene han skal fikse til smart-telefonen han har i lomma. Når Ole så er på plass kan han fortløpende huke av etterhvert som jobbene ferdigstilles. Dette oppdateres i systemet og jeg som prosjektleder kan i sanntid se hvor vi er i forhold til fremdrift. Går dette som planlagt? Må vi sette på flere folk? Holder estimatene og budsjettet? Eller må det faktureres ekstra, spør von Krogh-Martinsen, som også påpeker at linken mellom appen og BIM-modellen ikke er helt på plass ennå, men den er ikke langt unna. det er imidlertid langt viktigere å lage intuitive grensesnitt opp og inn. Å kommunisere med modellen er i denne sammenhengen bare en enkel tilrettelegging og standardisering.

Hvor er skjorta mi? Hvor er buksa mi?!?
En annen velfødd tids-tyv er «leting etter utstyr».  Som daglig leder i et stadig større bygg-selskap var von Krogh-Martinsen pinlig klar over dette faktum. Han har av den grunn lagt ned et betydelig tankearbeid i å klekke ut en metode for hvordan man ved hjelp av en smart-telefon enkelt kan logge utstyr, holde kontroll og vite hvem som har hva, og ikke minst; hvor. Svaret på utfordringen er app som kobler fysiske ting til internett via unike, QR-koder. Koder som er enkle å lese av for alle smart-telefone.

– Ved å gi alt utstyr en unik identitet og via appen knytte det opp mot en medarbeider, kan du vite hvor det er og hva det brukes til. La oss si at du trenger denne femten-tommers mac’n, da scanner jeg bare QR koden som står tapet fast i hjørnet her, men da oppdager jeg; «å nei det går ikke, for den har noen andre.» Med et lite søk ser jeg imidlertid at det er en nede i Oslo sentrum som ikke er i bruk, den reserverer jeg, kjører ned, finner mac’n, scanner QR-koden, velger «ta ut eksternt,» tar et bilde av deg og får deg til å signere på skjermen og laster opp «utlånet» til den databasen. På den måten trenger aldri noen å lure på hvor den mac’n befinner seg på et senere tidspunkt. Gjennom appen kan man også blant annet reservere utstyr og purre på innlevering, sier von Krogh-Martinsen.

Splitte opp
All funksjonaliteten selskapet så langt har klekket ut, kunne ifølge von Krogh-Martinsen vært samlet i en app. Detter er imidlertid ikke hensiktsmessig. Gründeren har fra tidlig av ment at det er bedre å ha mange dedikerte små-apper, enn én stor. Med én stor blir det plutselig vanskelig å skille ut bruksområder og medfølgende funksjonalitet.

– Fordelen med flere apper er på den ene siden at hvert enkelt grensesnitt ute på smart-telefonene blir enklere, men samtidig kan de alle kommunisere inn til et sted hvor informasjonen samles og foredles. Ute i felt trenger man bare å forholde seg til den appen som passer til oppgaven. La oss si at jeg på befaring har funnet en feil. Da åpner jeg først opp dokumentasjon-appen, går til «innstillinger» velger språk, trykker på «ny rapport,» velger prosjekt - GPS-posisjonen, tid og avsender er allerede fylt ut med data fra telefonen - trykker på fotoknappen og tar et bilde av objektet som må rettes. Bildet kommer opp på skjermen sammen med en rød pil som jeg kan flytte slik at den peker på objektet, trykker på «send rapport» og vips så har jeg generert en oppgave som kan delegeres videre, sier von Krogh-Martinsen.

Harde tider i vente for utro partnere
Med en så gjennomgripende forenkling av kontrollrutinene blir det også åpnebart hvem som stikker av med utstyr, hvem som er effektive og hvem som gjør mye feil og tar seg betalt for å rette dem. Det blir også langt enklere for alle å samle inn dokumentasjon på beste-praksis.

 –  Sliter du med TV’n din er det bare å Google. Sannsynligheten for at du får opp en god løsning på problemet ditt er svært høy. Prøv å gjøre det samme med typiske komponenter og problemer på en byggeplass. Du finner ingenting. Mangelen er skrikende. Gjør du en feil, så kan du banne på at en kollega på en annen byggeplass gjør nøyaktig samme tabbe uka etter. Deling av info er derfor essensielt for å få bukt med sløseriet. Alt du gjør i våre apper går opp i skyen og kan leses, deles og forbedres, av alle du vil skal ha tilgang, avslutter von Krogh-Martinsen.
 

---------------------------------------

Vi har her samlet noen linker til filmer som på en enkel måte forklarer de respektive appene som von Krogh-Martinsens selskap har laget.

(Hvorvidt filmene - og appene - holder hva de lover, kan buildingSMART Norge ikke gå god for. Innholdet i filmene står utelukkende for produsentens regning.)

 

1. CHECKD kontroll, Norsk from CHECKD on Vimeo.

 

2. CHECKD Utstyr, Norsk from CHECKD on Vimeo.

 

CHECKD time from CHECKD on Vimeo.