«Noen» tapper byggenæringen for milliarder av kroner hvert eneste år. At organiserte kriminelle er en del av dette urovekkende bildet, har blitt stadig tydeligere. Dette er ikke bra, men kanskje enda mer alvorlig er det omfattende sløseriet som følger av slurv, dårlig håndverk og ansvarsfraskrivelse. Vi ser nærmere på hvordan åpenBIM, integrerte kontrakter og fremtidens elektroniske verktøy kan stoppe både de overlagte forbrytelsene og det hodeløst kriminelle sløseriet. 

Det er på tide å stikke fingeren i jorda og innrømme sannheten. Noe lukter råttent i byggenæringen. Og det er mer enn ett lik i skapet. At det finnes stadig tettere bånd mellom aktører i byggenæringen og organisert kriminalitet, er det etterhvert liten tvil om. Utstrakt bruk av ulovlig arbeidskraft, grov sosial dumping, tvangsarbeid, smugling av byggematerialer, fiktiv fakturering, hvitvasking av kriminelt utbytte og bruk av legale bedrifter som skalkeskjul for annen kriminalitet, deriblant narkotikahandel, er ting skatte-kontrollører, politi og arbeidstilsyn har trukket fram stadig hyppigere i media de seneste årene. Hør bare her:

– Vi ser en alvorlig utvikling hvor seriøse bedrifter presses ut av aktører som er kriminelle. Aktører som kan tilby tjenester til langt lavere pris. Delvis fordi de ikke betaler skatt- og trygdeavgifter, delvis fordi de lønner mennesker som oppholder seg ulovlig i landet langt under tariff. I tillegg driver de ofte med annen kriminalitet som narkotika, menneskesmugling, utpressing og vold, sa Politidirektør Odd Reidar Humlegård til Teknisk ukeblad i januar i år i forbindelse med at politiet, påtalemyndigheten, ulike kontrollorganer og næringslivet møttes for første gang for å finne felles strategier mot arbeidslivs-kriminalitet. En form for kriminalitet samarbeidspartnerne advarer mot, den kan bli direkte undergravende for hele samfunnet. 

DÅRLIG MEN IKKE KRIMINELT: Ondskap eller dumskap? Det samfunnsmessige tapet er like stort.

Omfattende og dypt

Det er imidlertid ofte vanskelig å se forskjellen på hva som faktisk er reelle, overlagte forbrytelser og simpelthen bare kriminelt dårlig håndverk. En undersøkelse utført av Raadhus AS viser at det årlig går med 1 690 221 timer til å rette opp feil og mangler på nye boligprosjekter i Norge. Dette tilsvarer drøye tusen årsverk, og det bare i boligprosjekter. En av grunnene til at det har blitt slik er pressede marginer som følge av den skvisende anbudsprosessen. 

– På alt for mange norske byggeplasser tjener underleverandører og håndtverkere sine sure småpenger på grove feil tidligere i verdikjeden, og de er snart de eneste som tjener penger. Et stort problem i dag er at de som planlegger sitter alt for langt unna de som utfører. Dette har blant annet resultert i at brorparten av alt man i dag tjener på en byggeplass - som en del av den utførende skare - er ekstraarbeid generert av folk som har tenkt og planlagt feil tidligere i verdikjeden. Sånn skal det jo ikke være, men i dag driver en samlet byggenæring å asfalterer de kronglete krøtterstiene man har tråkket i alt for lenge og da går det gjerne galt før eller siden. Hvor ble det av entusiasmen, endringsviljen og ikke minst profitten, sa Rune Refvik i Holthe Consultings i forbindelse med et inturvju undertegnede gjorde med ham på buildingSMARTs Høstkonferanse i ’11.  

Forpliktende avtaler og forutsigbarhet gjennom åpenBIM

Refvik påpeker at mye av problemet ligger i en voksende avstand mellom de utførende og de prosjekterende. Et sted på veien forsvant ansvaret. Refvik er av den oppfatning at byggenæring langt på vei burde ta tak i problematikken, og at det som ofte kan framstå som kriminalitet, like gjerne kan være rot.  Om mis-koordinering, tilbuds-gap, kultur-kræsjer, forsinkende designfeil og omfattende kostnad-sprekker, er resultat av ondskap eller dumskap spiller imidlertid ingen rolle. Løsningen på problemet er det samme mener han; forpliktende samarbeid, automatiserte systemer for rapportering og en dyp, mangedimensjonal BIM bygd på åpne standarder

– Vi må begynne å se på alle prosjekter som «integrerte kontrakter», hvor hver håndtverker er et lite men sentralt tannhjul i det store maskineriet. Og ikke minst at hver bidige deltager begynner å se på seg selv som en del av en helhet. I dag rusler mureren på jobb, murer og hever lønn. Vi må tilbake til den tiden da mureren var stolt av katedralen han bygde. Det tror jeg bare vi får til hvis vi makter å samle oss rundt «modellen» i fellesskap, som et integrert team av uavhengige virksomheter med felles mål, plan, risiko og mulighet til gevinst, sier Refvik.

ÅpenBIM som kontrollør

SINTEF Byggforsk har forsiktig anslått at 10 prosent av byggekostnaden går rett i sluket for «feil og mangler.»  «Forsiktig» fordi i Sverige har tilsvarende forskningsinstitusjoner anslått at det går med en snau tredjedel. Hvis vi holder oss til de forsiktige estimatene fra Byggforsk - og det i Norge ble bygd for 525 milliarder i fjor - så har vi som nasjon latt verdier for vanvittige 52 milliarder kroner rent ut i sanden. Dette betyr at det fordufter verdier 30 millioner kroner i timen. Hvor mye som finner veien til noens lommer har vi ikke tall på, men at noen skor seg er det liten tvil om. 

– Det er bare ÉN grunn til at dagens verktøy ikke løser problemene vi ser med omfattende sløseri, sosial dumping og kriminalitet, og den grunnen er at verktøyene ikke brukes, sier Tom-Erik von Krogh-Martinsen, i Checkd. Et selskap som har spesialisert seg på å utnytte mulighetene som ligger i dagens smart-telefoner. En vesentlig del av funksjonaliteten er designet for å lage gode, enkle og oversiktlige kontrollrutiner som alle kan bruke. Von Martinsens tese er at den eneste logiske plattformen for en «bygg-app» med iboende og nøyaktig total-kommunikasjon, er smarttelefoner. Dette er hypersensitive høy-kapasitets-computere med alt man kan drømme om av innebygd utstyr for å kontrollere, rapportere og dokumentere.

Funksjonalitet fra steinalderen

Von Martinsen mener at de automatiserte systemene som så langt har kommet overhodet ikke fungerer for de som faktisk skal bruke dem i felten. Brukerne sliter alt for ofte med håpløse brukergrensesnitt og foreldet funksjonalitet. Grensesnitt og funksjonalitet som er vanskeligere og mindre tilgjengelig enn penn og papir. Resultatet er at systemene ikke brukes. 

– Hvem gidder å fylle ut skjemaer, signere dokumenter, krysse av sjekklister og følge opp detaljerte kontrollrutiner, når ingen i den andre enden signaliserer at papirarbeidet faktisk blir fulgt opp?  Ved å få på plass et system hvor aktuelle dokumenter og kontrakter enkelt kan slås opp på mobilen. Hvor oppgaver, personell, timelister faktisk håndteres lokalt - og dokumenteres sentralt - i sanntid, så vil det bli nærmest umulig å jukse og trikse. Og gjør du det vil faren for å bli tatt være overhengende, sier von Krogh-Martinsen.

Automatisk alarm

Von Martinsen tror at vi sakte men sikkert går mot en hverdag der systemene selv vil varsle at ikke alt er på stell. At varsellampene vil blinke og alarmen utløses når ting ikke er som de skal. 

— Slik jeg ser det er det bare snakk om vilje til handling. Vilje fra myndighetenes side. Vilje fra byggherrer. Vilje fra de som skal bruke byggene som reises. Det er bare å sette foten ned. Systemene og verktøyene finnes, nå gjelder det bare å være tøff nok til å ta dem i bruk, avslutter von Krogh-Martinsen.

Du kan lese mer om von Krogh-Martinsen og hans selskap Cheked her. 

Tekst: Morten Iversen