Dette sier politi-rådgiver Roger Stubberud. Han er bekymret for hvordan byggenæringen har mistet kontrollen over hva som foregår rundt om på norske anleggsplasser. Smugling, brudd på forskrifter og manglende kontroll kan få fatale konsekvenser. Heldigvis finnes det en løsning på utfordringene. åpenBIM er en del av den.

Stubberud mener det er etablert et stort apparatet for smugling av blant annet illegale byggevarer. Dette er byggevarer som verken er sertifisert etter norske standarder eller tenkt brukt for norske forhold. Hva de inneholder av giftige stoffer, kreftfremkallende kjemikalier og illegale komponenter, vet ingen. Ikke ennå.

– Vi ser oppbyggingen av et stort illegalt marked i Norge. Hva som er svart, grått og hvitt er ikke lett å skille. Mye går inn i hverandre. Mister en bransje kontrollen kan det gå riktig galt. Både legal og illegal innvandring, gir utfordringer for samfunnet. Det skaper blant annet et marked for smugling av varer og tjenester, sier politi-rådgiver Roger Stubberud til Aftenposten i forbindelse med at BNL-rapporten «Det er enkelt å være seriøs.» ble lagt fram.

Stubberud foreteller at både politi og tollvesen stadig gjør store beslag av illegale varer. 

– Jeg har arbeidet med dette innen politiet i 15 år, så det er ikke overraskende. Det overraskende er hvor fort utviklingen nå går i gal retning. Dette må bli en sentral oppgave - ikke bare for politiet - men for alle myndigheter i Norge, sier Stubberud.  

Bra, men ikke nok

Lars Chr. Fredenlund er gründer og administrerende direktør i selskapet coBuilder som blant annet har laget systemet ProductXchange. Et system som holder orden på «dokumentene» knyttet til de respektive produktene som brukes ute på byggeplassene. Fredenlund syns at forslagene i rapporten er gode, men at de bare vil løse en liten del av problemet.

– På en typisk norsk byggeplass er det i dag ett villniss av leverandører, underleverandører og underleverandørers underleverandører. Nasjonalitetene er mange, kvalifikasjonene gjerne grumsete og ansvarsforholdene alt for ofte utydelige. At enkelte klarer å smugle inn og bruke udokumenterte materialer er av den grunn verken oppsiktsvekkende eller videre mystisk. Det er sikkert fint med ID-kort og tydeligere sertifisering i forhold til gjennomførte kurs og innbetalt skatt. Skal vi imidlertid komme kriminaliteten og smuglingen til livs - på en grundig måte som gjør det mulig å bli kvitt problemet - må vi bruke ALLE verktøyene vi har.  Jada, vi har fortsatt et stykke å gå før vi disse verktøyene når potensialet sitt, men å bruke det vi allerede har i dag vil være et kvantesprang i seg selv og gjøre det langt vanskeligere å jukse, sier Fredenlund.

Det felles europeiske regelverket «REACH»

«REACH» er en EU-forordning som skal regulere bruk av kjemikalier i Europa. REACH står for: Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals. Forordningen trådte i kraft 1. juni 2007, og har blitt stadig mer omfattende siden den gang. REACH fastsetter en rekke plikter, hovedsakelig for produsenter og importører av kjemiske stoffer. En av pliktene er å utarbeide rapporter om kjemikaliesikkerhet for stoffer. Rapporter som må inneholde eksponeringsvurderinger og risikobeskrivelser, og har direkte innvirkning på risikovurderingene både under bygging og av det ferdige bygget. Dette er en forordning - blant mange andre - som det er store penger å tjene på å omgå.

–  Selv i den delen som driver innenfor lovene og forordningene, ser vi store forskjeller fra leverandør til leverandør på hvordan man forholder seg til den pålagte leveransen av produktdokumentasjon. Fokuset på å dokumentere produkter i henhold til byggevare-forordningene - og REACH - er jevnt over urovekkende lav. Det sier seg selv at i et slikt klima blir det langt enklere for kriminelle å  tilrane seg profitt på fellesskapets bekostning. Vårt system setter deg ikke bare i stand til å svare på hvilke produkter som er brukt - og hvilke egenskaper de har - med våre verktøy vet alle også hvor materialene kommer fra. I en verden hvor disse systemene blir utbredt vil det bli svært vanskelig å benytte ureglementerte byggevarer og materialer, sier Fredenlund.

Fleksibelt, enkelt og kontrollerbart

Det Fredenlund og co har gjort er å lage en overgang mellom alt dine og dine underleverandørers systemer vet om et gitt produkt og IFC filene som utgjør BIMen, parre denne med et hav av retningslinjer, forskrifter, påbud og krav, og lage «respeter» for hvordan hver bidige, lille bestanddel kan og skal brukes. En bruk som dokumenteres ved at den enkelte håndverker skanner strekkoden på produktet før han bruker det, og laster det opp til «modellen.» På denne måten skaper man en reell «as-built» modell. Det vil aldri være noen tvil om hvilke komponenter bygget består av. Brukt som redskap i et kontrollregime, kan dette vise seg svært nyttig.

– Konsekvensen av konsistent kontroll er at folk blir mer bevisste, mer lovlydige, mer oppmerksomme på hva som skiller produktene fra hverandre, hvordan de optimalt benyttes. Hvis produktene ikke er testet, så vil man se dette på en meget tydelig måte. I de siste fire, fem årene har det skjedd en vesentlig endring i bruk og omfang av underleverandører, fra land utenfor Norge. Dette er underleverandører som har forsvinnende liten kjennskap til sær-norske behov, tekniske-forskrifter lover og regler. Dette medfører  at beskrivelsene som leveres fra de prosjekterende ikke blir forstått. At byggets funksjon ikke blir sett. Det kan vi selvfølgelig ikke leve med. Folk kan ikke bo og jobbe i helsefarlig miljøer, sier Fredenlund.

Ikke bare krim

Det er imidlertid ikke bare smugling og ondsinnet kriminalitet som utgjør en risiko. Misforståelser, feil bruk og særnorske forhold, som følge av mangelfull og dårlig merking, er ett minst like stort problem. Fredenlund forteller om et konkret eksempel hvor man hadde importert avretting-masse fra England, og på grunn av hanglende språkkunnskaper hadde brukt den innendørs. Noe som førte til akutt sykdom hos både de som la den og håndverkere i nærheten. Dette eksempelet er ikke et unntak, snarere en regel. Ihvertfall når det kommer til mindre byggeplasser og små prosjekter. De «store» har etterhvert fått på plass systemer for kvalitets-kontroll på dette nivået som holder mål.

 –  I dag brukes det masse produkter som er importert. Ikke bare har denne medfølgende dokumentasjon på et annet språk enn norsk, byggevarene er også gjerne tiltenkt helt andre klimatiske forhold og bruksområder, tilpasset andre krav og regelverk, enn våre. La meg ta et eksempel: I Tyskland og Storbritannia er det «bromerte flammehemmere» i produktene på grunn av sine flammedempende egenskaper, mens vi her til lands har valgt å forby disse stoffene på grunn av at de er direkte helse- og miljøskadelige. Men hvem er klar over dette? Hadde man hatt et konsistent system for registrering. Et system som tok høyde for avvik mellom nasjonale regler og forskrifter, så hadde advarsel-lampene blinket rødt lenge før produktet havnet ute hos håndverkeren, sier Fredenlund. 

Alt blir tydeligere med åpenBIM 

Fredenlund er av den oppfatning at buildingSMART-teknologien sliter med å få det gjennombruddet den strengt tatt burde hatt på et praktisk plan fordi bruken av BIM så langt har ligget i prosjekteringsfasen. Ute på byggeplassen har de digitale modellene på en måte ikke «gitt» noe tilbake. Med ProductXchange og coBuilder PRO ønsker han bidra til å forandre dette ved å skape en overgang fra det modellerte til det fysiske. En konkretisering fra det prosjekterte til det faktisk bygde. Det som muliggjør en slik konkretiseringen er langt på vei enkelheten i dagens teknologi. Gjennom et enkelt grensesnitt på mobilen kan man scanne strekkoder og legge produkter rett inn i prosjektene. På den måten kan den enkelte fagpersonen på byggeplassen enkelt legge til produkter, gjøre dataene tilgjengelig for BIMen og sjekke at produktet er innenfor lovverk og forordninger. Det er på sikt heller ingen store tekniske utfordringer med å knytte ting som omsetningsdata, leverandør-kredibilitet og kredittvurdering, opp mot det respektive objektet - eller objektene - i den digitale modellen.

– Uansett hvilket system du måtte ønske å legge i bunnen for såvel den digitale modellen som kontrollrutinene dine, så kan coBuilder tilby konkretiserende data og muligheten til å berike BIMen. Det eneste kravet som egentlig stilles er at du følger - og relaterer - modellen din til de reglene og retningslinjene som er gitt i  bSDD. La meg også understreke at dette ikke er science-fiction. Dette er et system du kan ta i bruk i dag, avslutter Fredenlund.

Tekst: Morten Iversen