Arkitektene har vært savnet som spydspiss og foregangsfolk innen utvikling og bruk av åpenBIM. Dette snus nå på hodet. En ny generasjon arkitekter gjenerobrer sin naturlige lederrolle som koordinatorer og premissleverandører for stadig flere prosjekter.  En av de fremste eksponentene for trenden er «Nordics» Morten Ræder. 

Dagens byggeprosesser blir stadig mer teknologidrevet. For den gamle garde med idé- og skisse-sterke arkitekter har utviklingen ofte framstått som en trussel. Ei lengre. Den nye generasjonen arkitekter ser på en helt annen måte muligheter for hvordan avansert teknologi åpner for å påvirke prosjektutvikling og byggeprosess. 

 – Jeg startet hos LMR arkitektur - tidligere Telje-Torp-Aasen - et langt mindre arkitektkontor enn Nordic. Der fikk jeg bred erfaring med både større og mindre prosjekter som medarbeider og saksarkitekt, og jobbet med alt fra konkurranser til byggemeldinger, oppfølging av byggeplass og detaljering. Jeg har alltid vært interessert i hvordan bruk av kreativ programvare og teknologi  - som verktøy og hjelpemiddel - kan effektivisere tidkrevende arbeidsoppgaver, så da jeg startet hos Nordic i 2011 var det naturlig å satse på åpenBIM. Ikke minst fordi jeg tidlig så hvordan mulighetene for kompetente mennesker vokste seg store i T2-prosjektet på Gardermoen, sier Ræder som i dag er fagansvarlig arkitekt for BIM på nevnte gigantprosjekt og samtidig en sentral ressurs i «Arkitektbedriftenes ekspertutvalg for BIM.» 

Faglig styrke og iver

«Arkitektbedriftenes ekspertutvalg for BIM» jobber med problemstillinger som knytter seg til arkitekters bruk av åpenBIM og roller i åpenBIM-prosjekter. I den siste tiden har utvalget vært hektisk opptatt med å lage en ytelses-beskrivelse som skal skissere hvordan åpenBIM kan benyttes for ARK og RI. Foruten Ræder består utvalget av Turi Heieraas Norconsult/Arkitektstudio, Kai Henning Simensen i 4B arkitekter og Kitty Colbjørnsen Olsen i TAG arkitekter. Rett før jul hadde de en prosessbeskrivelse og et prosesskart ferdig utarbeidet for fasene; skisseprosjekt, forprosjekt og detaljprosjekt.  

– Morten er en sjeldent klartenkt og klart talende arkitekt. Han er kompetent, ikke bare innen utvikling av åpenBIM, men også innenfor økonomisk og resursmessig bærekraft generelt. Han forstår hvordan tingenes små og store bestanddeler henger sammen, har alltid konstruktive forslag til hvordan strukturere utviklingsarbeidet og er en sjeldent god formidler. I tillegg til at han er rask, produktiv og presis er han også en som kan stille krav til programvareutviklerne og faktisk bli hørt. Vi i den norske arkitektbransjen er heldig som har en BIM-utvikler som ham, sier tidligere fagsjef Silvie Le Muzic i Arkitektbedriftenes som har vært sekretær for utvalget de siste tre årene og en pådriver for utviklingsarbeidet.

Bred oversikt og dypt samarbeid

Arbeidet han gjør for Arkitektbedriftene har også gitt nyttig, faglig input i det daglig virket og vice versa. I et så stort prosjekt som T2 er det tvingende nødvendig å rendyrke de respektive rollene for å få så god kontroll over prosessene som mulig. Det er derfor satset mye på å øke tverrfaglighet, dybdeforståelse og felles innsikt på tvers av prosjektet. Dette har da også vært avgjørende for måten man har organisert seg på i «Team_T.»  

– Å få muligheten til å rendyrke prosjekteringen med åpenBIM som nav i et så stort prosjekt gir en veldig god innsikt i  prosjekteringsprosessen. Noe jeg tror langt fler enn oss vil nyte godt i årene som kommer. T2 er på alle måter et foregangprosjekt og vi høster daglig praktiske - og overførbare  - erfaringer som vil løfte hele den norske byggenæringen, kanskje også den internasjonale. Få andre prosjekter har prøvd seg på det samme som oss, og ingen har hatt den type ressurser til rådighet tidligere, sier Ræder. 

Ansvar og utvikling

Prosjektet har da også uten tvil fått til mye spennende, både direkte og indirekte. Blant annet er det utviklet en metode som lar brannrådgiveren implementere sine brannkrav i objekter i arkitektmodellen. Gjennom påtrykk fra blant annet Ræder&co har også Autodesk åpnet for direkte linking av IFC i Revit. Dette i seg selv er funksjonalitet som brøyter vei for en fullverdig og tverrfaglig robust arbeidsprosess. Med konsistent IFC-linking i Revit blir det  også langt enklere å bringe inn modeller fra andre fag som prosjekteringsunderlag, uavhengig av programvareleverandør.  Noe som igjen reduserer behovet for dobbeltmodellering av objekter på tvers av fagene. Dette gir en koordinert og konsekvent modellbasert metode gjennom hele prosessen. Fra prosjektering til idriftssettelse.

– Vi har også utviklet flere andre tilpassede verktøy for kontroll av BIM-modellen. Verktøy som gjør BIM-arbeidet smidigere og forenkler arbeidsflyten. Samtidig er det mange fallgruver vi må passe oss for. Som et resultat av at prosjektet startet opp i 2009 - altså lenge før «noen» hadde et klart bilde av hva en BIM-leveranse burde inneholde - har vi i stor grad vært nødt å meisle ut veien mens vi har gått. For nye prosjekter ser vi derfor at det er nødvendig å ha en klar definisjon av hva en BIM skal inneholde. Da helst i form av; detaljerings-nivå på modellen, informasjonskrav til objekter og systematikk i oppbyggingen. Dette er faktorer som avgjør hvorvidt den kan benyttes til sitt tiltenkte formål, uansett hva dette måtte være, sier Ræder.

BIM kan erstatte tegninger - på sikt

Ræder er av den oppfatning at den gryende bruken av modellen ute på byggeplass på sikt kan erstatt tegninger. Selv har de gode erfaringer med simulering, bestilling, ekstern bøying og montering av armeringsjern. Å skalere ned modellen, stykke den opp og bruke den på tydelig avgrensede oppgaver, vil effektivisere prosjekteringsprosessen. Ikke minst fordi man slipper å produsere tusenvis av tegninger. Mye av ekstra-arbeidet med BIM i dag består ifølge Ræder nettopp at av at man produserer og vedlikeholder tegninger som viser det samme som modellen. 

– Vi må sørge for at BIM-kompetansen spres til alle. Helt ned til montørene på byggeplassen. Vi er ikke kommet langt nok når det gjelder gode verktøy som er intuitive og lette å bruke, men jeg ser at det er mye på gang. For å lykkes kreves det at noen engasjerer seg, tør å dra lasset og at vi smir mens jernet er varmt. Vi har en gylden mulighet nå, før resten av verden kommer for fullt. Om noen år kan den være borte. Lønna for å ligge helt i tet av utviklingen er at vi får utviklet verktøy tilpasset vår nordisk måte å prosjektere på. Hvis vi blir sittende på gjerdet og ikke bruker påvirkningsmuligheten som har åpnet seg, risikerer vi at toget går og vi ender opp med programmer som kun forholder seg til amerikansk -  eller asiatisk - virkelighet og arbeidsform. Det er vi neppe tjent med, avslutter Ræder.