Produktivitetskommisjonen har talt: «Hvis norsk velferd skal opprettholdes, må ikke minst bygg- og anleggsektoren få opp produktiviteten. Kostnadsproblemet er bekymringsfullt,» sa leder Jørn Rattsø 10. februar, hans hovedpoeng er at «når oljenæringen om få år ikke lengre klarer å dra lasset, må andre næringer ta over som vekstmotor i norsk økonomi.» I den forbindelse ønsker kommisjonen blant annet å se på om reguleringer og krav til den norske byggenæringen er blitt for omfattende. 

Dette mener vi er feil fokus. Vi mener tvert i mot at det ligger store muligheter i regler, krav og standardiseringsarbeid. Hvis det er sånn at den største landbaserte næringen i Norge på sikt skal ta et medansvar for velferden, skal det helt andre ting til enn «mindre regulering.» Å tilpasse seg reguleringene - uten at prisene øker vesentlig - kan faktisk være selve syretesten på om BA-næringen er tilpassnings- og konkurransedyktig på ett globalt marked. La meg forklare.

Et lokomotiv for fremtiden

For å bli en vellykket, eksportrettet næring må vi være i stand til å selge totale systemer og vi må levere ekstrem ekspertise innen; prosjektering, effektiv bygging og montasje. Vi må levere total-løsninger som garanterer at byggherrene får det de skal ha. Uten tilleggskostnader. Uten forsinkelser. Uten feil. Vi må levere bygg med høy funksjonsgrad og lave driftskostnader. Hvis BA-næringen skal være ett samfunnsøkonomisk lokomotiv i fremtiden må kvaliteten på «produktet» opp. Bare på den måten kan våre høye timepriser forsvares i konkurransen med utlandet. For at vår næring skal bli en kilde til inntekt for landet må vi eksportere tjenester og produkter i en helt annen skala. Fremtidens velferd er med andre ord avhengig av at vi slutter å konkurrerer på anskaffelsespris, men heller begynner å konsentrere oss om «kvalitet,» nyskapning og kompetanse.

En lønnsom, digital tjuvstart

Den norske BA-næringen har en stor fordel. Ikke bare har vi et generelt høyt kompetansenivå, vi har også tilranet oss en fordel ved å være  tidlig ute med en bred - og høy - grad av digitalisering. Digitalisering er fundamentet for å kunne tilby total-løsninger og helhetlige systemer. Vi har imidlertid  fortsatt en vei å gå, vi er ikke i mål og andre land har for lengst oppdaget potensialet teknologien åpner. Disse vil - om ikke lenge - puste oss i nakken. Vi har tidligere skrevet om den engelske regjeringens ytterst ambisiøse digitaliseringsprosjekt. Et prosjekt som burde være en alvorlig advarsel om hvilken konkurranse som vil møte oss på det internasjonale markedet om vi ikke snart girer kraftig om. Både norske prosjekterende og norske utførende holder høy internasjonal standard. Mange norske virksomheter kan i dag levere det ypperste som fins til et hungrende internasjonalt marked. Et marked vi foreløpig har mer eller mindre for oss selv. Det vil neppe vare.

«Produkter» med dyp kunnskap om seg selv

Norske aktører er kommet lengre i å kunne tilby totale systemer  enn noe annet land. Grunnen til forspranget er at byggevareprodusenter og varehandelen generelt har engasjert seg tungt i buildingSMARTs utviklingsarbeid av almengyldige standarder. Så langt er det noen få store virksomheter som har stått for brorparten av satsningen på digitaliseringen. Naturlig nok er det disse som også står for størstedelen av omsetningen. Dette går ikke i lengden. Hvis vi skal utnytte potensialet må det offentlige engasjere seg og spytte penger inn i forskning, utvikling og standardisering. Per i dag mangler vi bredde i opplæring. Vi mangler innsikt i hvordan vi best jobber sammen på tvers av fag og faser med hjelp av digitale verktøy. Vi mangler forskning som kan hjelpe oss å optimalisere verdikjeden. Dette er mangler som på sikt vil bli ett handikapp. 

Kort sagt: Skal konklusjonene fra produktivitetskommisjonens første rapport følges opp med noe som ligner troverdig handling må det offentlige engasjere seg og legge penger på bordet. Nå! I morgen kan det være for sent.