Dette sier BIM-koordinator, sivilingeniør og sivilarkitekt Kai Henning Simensen i 4B ARKITEKTER. Han er av den oppfatning at skal verden videre, må alle berørte aktører samles rundt modellen i felles forståelse. Stor og liten. Høy og lav. Kyndig og ukyndig.

Rehabiliteringen av Urbygningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), er et pilotprosjekt i regi av Statsbygg. Et pilotprosjekt hvor byggherre, prosjekterende og utførende utforsker hvordan de best kan bruke BIM på byggeplassen. 4B ARKITEKTER - sammen med en rekke andre rådgivere - fikk oppdraget etter en konkurranse basert på kompetanse.
Rehabiliteringen er en generalentreprise hvor entreprenøren Skanska ble valgt etter anbud. Dette har vært en lykketreff for prosjektet. Ikke bare har 4B samarbeidet med entreprenøren om tunge og kompliserte rehabiliteringsprosjekter tidligere men 4B har også Kai Henning Simensen. Han er en det er vanskelig å komme utenom når man skal snakke om den ypperste ekspertise innenfor BIM brukt i rehabilitering. Og det er langt fra den eneste ekspertisen han besitter.

Langt rulleblad
Simensen ble uteksaminert som sivilingeniør fra NTH i 1990. I flere år utviklet han programvare for tolkning av tunge, seismiske data for Schlumberger. Ifølge ham selv er dette grunnen til at han er uredd i møte med det som måtte finnes av dataverktøy. I tillegg snakker han ingeniørspråk, forstår grunntankene og går sjelden av veien for å scripte en kode-snutt hvis data-verktøyene skulle vise seg for sløve for oppgaven han står ovenfor.

– Scripting er en snarvei til løsninger, en mulighet for tidsbesparelser og ikke minst en måte å dempe frustrasjonen på. Jeg er dessuten veldig opptatt av å skjule kompleksiteten i programverktøyene slik at den ikke kommer i konflikt med kjerneaktivitetene våre eller skremmer vekk folk. Usikkerhet er det største hinderet for endring. Hvis man kan støtte og gi trygghet i en endringsprosess, er det utrolig hva folk får til, sier Simensen som er glad for å jobbe på et kontor med solid erfaring og kompetanse. Kompetanse som har sikret kontoret utfordrende BIM-prosjekter.

Lett å be
Han avla master i arkitektur ved NTNU i 2010. Siden har han engasjert og markert seg i forskjellige sammenhenger. Ikke minst har han en sentral rolle i «Arkitektbedriftenes ekspertutvalg for BIM.»  Utvalget arbeider med problemstillinger knyttet til arkitekters bruk av BIM og deres roller i BIM-prosjekter. I det siste har utvalget vært opptatt med å lage prosessbeskrivelser og prosesskart for fasene skisseprosjekt, forprosjekt og detaljprosjekt. Disse definerer BIM-minimumsytelser for arkitekt. Foruten Simensen består utvalget av Turi Heieraas Norconsult/Arkitektstudio, Morten Ræder fra Nordic og Kitty Colbjørnsen Olsen i TAG arkitekter.  I tillegg er Simensen involvert i Arkitektbedriftenes BIM-arbeid i Europa i ACE og i Indeksbyggprosjektet for DiBK, for å nevne noen av mange prosjekter og verv.

– Gjennom Urbygningsprosjektet har vi langt på vei vist at det er mulig å gjøre modellen til det naturlige sentrum. Forutsetningen for å lykkes ligger i å forstå hvordan BIM best brukes. Vi må ha i bakhodet at BIM er som en hvilken som helst annen tegnemetode; en representasjon av kunnskap. Forskjellen på BIM og en flat tegning er først og fremst at en BIM representerer den samlede kunnskapen på en langt tydeligere måte. Gjennom fremstilling i 3D øker muligheten vesentlig for målrettede, faktabaserte og intuitive, tverrfaglige prosesser. Prosesser som samler, tydeliggjør og helst brukes flittig, sier Simensen.
 
Enkelt og brukervennlig
Det største skjæret i sjøen for dyp, tverrfaglig samhandling og forståelse er I’en i BIM, «Informasjon.» Det er imidlertid ikke en ytterligere detaljberikelse Simensen ønsker seg. Det er riktigere og mer hensiktsmessige modeller basert på formålene de skal brukes til.

– Noen mener vi skal berike BIM’en maksimalt til enhver tid. Jeg ser poenget i dette, men fra mitt ståsted er det langt viktigere at vi utvikler en tydelig tanke om hva informasjonen vi legger inn skal brukes til. En god modell er ikke låst i tid. Den utvikler seg kontinuerlig gjennom prosjekteringsfasene. Å løpende kvalitetssikre informasjonsinnhold kan være en seig og dyr affære. I en prosjekteringsfase må vi derfor spisse informasjonsinnholdet til det modellen skal brukes til. Vi må ha et formål med den informasjonen vi legger inn, sier Simensen.

Bare reelle data duger
«BuildingSMART Norge guiden» er i denne sammenhengen et sjumilssteg opp og fram, mener arkitekten. Ikke bare gir den alle berørte et solid, felles fundament. Den sørger også for tydeliggjøring av formålet med modellenes ulike stadier og avgrenser nødvendige funksjoner til de faser og nivåer hvor de hører hjemme.

– Skal vi lykkes med å sentrere arbeidet rundt modellen er det avgjørende at vi beriker den med relevante verdier. Her ligger det et nydelig potensial, der enkelhet er nøkkelordet. Arkitektens jobb er jo å håndtere de ulike abstraksjonsnivåene i en gitt byggeprosess, fra et fugleperspektiv til å grave oss inn veggenes mange sjikt. I dette ligger det en utfordring fordi verktøyene lar oss gå i detalj for raskt. Vi lar oss forføre, og dykker for tidlig ned i et detaljnivå som sikkert er morsomt, men egentlig ikke hensiktsmessig i den fasen vi befinner oss i, sier Simensen.

Kartet og terrenget
Rehabiliterings-BIM er vriene greier. For et bygg som reises fra bunnen, vil den valgte geometrien legges til grunn. Slik er det ikke nødvendigvis med gamle bygg. Urbygningen har i hundre og femten år vært det sentrale bygget for den tidligere Norges landbrukshøgskole på Ås. Det ble innviet i 1901 og fredet av Riksantikvaren i fjor. Fredningen gjelder både eksteriør, interiør og parkområdene rundt.

Statsbygg, som fikk oppdraget med å rehabilitere den staselig bygningen, nølte ikke med å punktsky-scanne innvendig og utvendig. Dataene ble sendt til modellering for å få en virtuell utgave av bygget bimmet opp. Dette ga prosjektet utfordringer.

– Erfaringen er at de som har laget modellen ikke har en praktisk nok tilnærming til faget, til norsk byggeskikk, til vårt fokus. De er modellerere, ikke byggteknisk kyndige, og vektlegger følgelig feil ting til tider. De ser en vegg og tror at alt er en vegg, mens vi ser at veggen - som er tjue centimeter tykkere enn i etasjen under - har en påforing. I stedet for å konsentrere seg om det bygningstekniske, har de brukt ressurser på estetiske elementer som å få smijernsrekkverket riktig. Visst er det vakkert utført, men akk så bortkastet. Det har liten verdi, og kan sågar være kontra-produktivt. Heretter kommer nok det meste til å bli bimmet opp av arkitekten, sier Simensen, som er av den oppfatning at det å bimme opp et bygg gir en grunnleggende innsikt i bygget, en innsikt som er nødvendig og svært nyttig på senere stadier.

Ikke første oppussingsprosjekt
Det er ikke første gang Simensen og 4B gyver løs på en omfattende rehabilitering. Han har brynt seg på store rehabiliteringsprosjekter tidligere også. 4B prosjekterte Statsbyggs pilotprosjekt på antikvarisk rehabilitering i BIM, Bergen tinghus, og har også vært sentrale i prosjektet «Nytt nasjonalt folkehelseinstitutt - FHI.»

– Det er et komplisert og vanskelig arbeid å omdanne disse bygningen til moderne universitetsbygninger, rådhus og forskningsbygg med kontorfasiliteter. Ved Urbygningen må vi for eksempel forholde oss til Riksantikvarens fredning, TEK10’ strenge rammer og brukernes krav til funksjonalitet. Dette er en kompleks oppgave for oss prosjekterende, men det er sannelig ikke enkelt for de som utfører jobben på byggeplassen heller. Å få de utførende til å bruke modellen har derfor ikke bare vært til god hjelp, det har vært tvingende nødvendig, sier Simensen.

Skrelle seg til jobbens kjerne
Enkelhet og tydelighet har derfor vært de vesentligste faktorer når det kommer til å distribuere modellen. Simensen forteller at Hans Svilosen i Statsbygg har stått for den strategiske visjonen om BIM på byggeplass. I samarbeid med Skanskas BIM-strateg og styremedlem i buildingSMART, Rupert Hanna, har dette manifestert seg i et lekent forsøksprosjekt med «BIM-kiosker» utplassert i hver etasje. Dette er kiosker hvor alle kan konsultere modellen ved hjelp av gratisverktøyet Solibri Model Viewer.

– Det morsomme er at kioskene blir mye brukt. Det er jo den beste tilbakemeldingen en BIM-koordinator kan få. At de utførende - ofte bare med noen timers opplæring - kan orientere seg, sjekke og sammenligne. De kan klikke seg ned i lagene med informasjon og finne det riktige forhåndslagrede «viewet» som beskriver jobben som skal gjøres, og ikke minst; være i stand til å tolke det riktig. Med dette syns jeg vi har kommet langt i å lage - og kommunisere - en brukervennlig, praktisk og jordnær modell, sier Simensen.



Når Simensen drar opp modellen på PC-skjermen er imidlertid ikke ordet «jordnært» det første som slår oss. Tvert imot virker den fullspekket, overfylt og ekstremt detaljrik. I hvert fall til han begynner å skrelle vekk hele lag med informasjon. Snart trer de ulike fagenes oppgaver tydelig og lettfattelig fram.

– Dette grensesnittet gir en transparens og felles forståelse for hvordan jobben som utføres i øyeblikket spiller inn og påvirker helheten, sier Simensen.

En brilliant idé
Selv om verden sakte, men sikkert går fremover, er det fortsatt prosesser, informasjon og verdier som gjør seg best i en todimensjonal presentasjon. Simensen pønsket lenge på hvordan han skulle makte å holde på modell-fokuset også når han måtte sende den utførende til nærmeste printer for å skrive ut arbeidstegninger. Løsningen han kom opp med var løsthengende, abstrakte diamanter som dingler fra taket i modellens mange rom og områder.  

– I stedet for å tvinge brukeren ut av modellen og over på langt mer tekstbasert grensesnitt, gjør vi relevante dokumenter tilgjengelige som URL i diamanten. Det er bare å trykke på diamanten og finne linken til det dokumentet eller den tegningen du trenger. Hovedpoenget er å få satt modellen i sentrum for flere prosesser ved å tilby konkret forenkling, sier Simensen.

Tour de BIM
Som et resultat av at modellen blir prosjektets midtpunkt, utkrystalliserer det seg nye oppgaver og dermed nye roller. Simensen trekker spesielt fram rollen som BIM-koordinator. Sammen med Morten Ræder har han reist landet rundt og avholdt seminarer og forsøkt å dra i gang diskusjoner, spre entusiasme og utfordre en samlet arkitektstand til å gripe denne rollen.

– De er ikke direkte motvillige, men de vil gjerne ha hundre prosent dekning hva gjelder kompetanse først, noe jeg tror er feil. Dette er en rolle som blir til mens du går. Det er ikke å kunne teknologien til fingerspissene som er det vesentligste, men å koordinere for samhandling og helhetsforståelse. Som BIM-koordinator er min hovedfunksjon å senke stressnivået og få ting til å se enkelt ut. Modellen er først og fremst en sammenstilling som gir en klar, felles oppfattelse av hva vi skal oppnå og dermed en god arena for å gjøre de riktige valgene. For å få til dette må «noen» ha et holistisk syn på prosjektet og kunne diskutere det fra mange vinkler. Her passer en arkitekt godt inn, sier Simensen.

Smelter sammen?
En annen rolle som etter Simensens skjønn kunne kle arkitektene, er prosjekterings-gruppekoordinator (PGK.) Det er han ikke alene om. Tidligere fagsjef i Arkitektbedriftene, Silvie Le Muzic, er ikke bare enig, hun tror at rollen som BIM-koordinator og rollen som PKG med fordel kunne kombineres, og at en datakyndig, lekende og oppegående arkitekt antagelig ville være det beste valget.

– Kai Henning ble først dataingeniør, så han har definitivt ikke teknologiangst. Det er kanskje grunnen til at han er en av de få arkitektene som tar BIM-koordinatorrollen på strak arm. En som utvikler og systematiserer rollen underveis. Jeg har hatt gleden av å jobbe med ham i utviklingsprosjekter og setter hans pedagogiske evner høyt. Han formidler glimrende og har fått mange arkitekter til å bli mer åpne til BIM. Jeg vil gjerne utfordre ham til å bli både BIM-koordinator og PGK i sitt neste prosjekt. Jeg tror det er to roller som med fordel kunne slås sammen. Og da gjerne med en teknologivant, fremoverlent og uredd arkitekt i rollen, avslutter Le Muzic.  

Tekst: Morten Iversen

- - -

Fakta om Urbygningen

Oppdragsgiver:                 Kunnskapsdepartementet
Brutto bygningsareal:        ca 8190 kvm
Oppstart/ferdigstilling:     Rivearbeider avsluttet sommer 2014
                                         Bygging startet sommer 2014
                                         Ferdigstilling 2. halvår 2015

Byggeledelse:                   ÅF Advansia AS
Arkitekt:                           4B ARKITEKTER AS
Rådgiver RIB/RIG:             Dr. techn K. Apeland AS    
Rådgiver RIV/RIM:            Erichsen & Horgen AS
Rådgiver RIE/RIBr:            ÅF Infrastruktur AS
Rådgiver RIAKU:               Brekke & Strand Akustikk AS
Rådgiver KMR:                  Anne Milnes Malerikonservator
Landskapsarkitekt:           Bjørbekk / Lindheim
Status:                             Byggefase
Kostnadsramme:             383,3 mill. kr (prisdato november 2015)