Sikrer høy kvalitet i Bjørvika
Dette sier Jóhannes Bjarni Bjarnason, BIM-koordinator for de prestisjefylte «Kulturbyggene Bjørvika» (KiB.) For å optimalisere prosessene og sikre kvaliteten på det modellerte har prosjekterende plukket med seg dyrekjøpt lærdom fra olje- og gassnæringen.
Munchmuseet forvalter den viktigste delen av verdens kunstarv som er Norge til del, noe som stiller store krav til oppbevaring, behandling og presentasjon av kunstverkene. For å ivareta kunstens krav har prosjektet derfor en rekke tekniske utfordringer knyttet til klimakontroll og belysning. Oslo Kommune har samtidig høye miljøambisjoner og det er stilt krav om passivhus-standard i bygget som har enorme glassfasader, bare for å nevne noen av utfordringene.
Gjennomføringsmodell til begjær
Til tross for mange kompliserende faktorer tok KulturPlan Bjørvika jobben som en utfordring. Med utgangspunkt i metoder utviklet i olje- og gassnæringen har de gjennom oppdraget, videreutviklet en gjennomføringsmodell som på en helt annen måte skal temme kompleksiteten, sikre kvaliteten og lose prosjektet trygt gjennom skisse-, for- og detalj-prosjekt.
– Gjennomføringsmodellen som metode går ut på å dele opp hele strukturen i små og interne milepæler, og definere hva som skal leveres til hvilken kvalitet, ved den enkelte milepælen. For å få til dette statusetter vi objektene som inngår i forhold til modenhet og kvalitet, og beskriver hvilken kvalitet de må ha for å innfri i forhold til kravene i neste milepæl. For å få til dette har det vært tvingende nødvendig å få med både prosjektstyring og prosjektledelsen. Noe vi har vi har fått til på både ved Munch og Deichmanske, sier Bjarnason.
Ryddig og forutsigbart
Bjarnason mener det er veldig viktig at prosjektstyring og prosjektledelsen ser på BIM-koordinatoren som en del av deres team, ikke som en rendyrket del av prosjekteringen. Gjennomføringsmodellen - og det åpne samarbeids-formatet «BIM Collaboration Format» (BCF ) - har gjort dette enklere. BCF ble utviklet av Tekla og Solibri, men er fullt kompatibelt med åpenBIM og IFC. I korte trekk er BCF en funksjon som lar deg kommunisere direkte i modellen, lar deg stille spørsmål og henvise til spesifikke objekter i modellen. Være seg kollisjoner eller et «outside boundaries» problem. Ved å bruke BCF kan du åpne den originale BIM-modellen og få akkurat samme visning som du har i IFC-modellen. BCF er velegnet til å kommentere manglet status via oppgavepunkter, komme med synspunkter og distribuere skjermdumper av spesifikke objekter.
– I Deichmanske-prosjektet tok våre BIM ansvarlige - i samarbeid med Prosjekteringsledelsen og disiplinledere - fremdriftsplanen og stykket den ned i mindre leveransepakker og leverte BCF rapporter per pakke direkte fra Solibri. Sammen med gjennomføringsmodellen og aktiv statussetting av objektene, mener jeg dette har hatt en positiv påvirkning på prosjektene og økt kvaliteten betraktelig. Når vi jobber på denne måten får alle innsikt i framdrift og kvaliteten av det som er prosjektert. Mye av kommunikasjonen har skjedd direkte i modellen og har med det vært lett tilgjengelig for alle, sier Bjarnason.
Dreven utbygger
Det er ÅF Advansia som har det overordnede ansvaret for planlegging, prosjektering, bygging og ferdigstillelse, ved Deichmanske og Munch museet. Advansia rapporterer direkte til byggherreetaten i «Kulturbyggene i Bjørvika.»
– På så store komplekse prosjekter som dette er vi helt avhengig av ekstrem dyktighet innenfor BIM. Jeg tør å påstå at dersom BIM-koordinatoren ikke har tilstrekkelig kompetanse - ikke klarer å fange opp alle fags modeller, med oppbygging og nivå - blir en oppgave som dette nærmest umulig å løse, sier Christopher Bull i Advansia.
Avgjørende kompetanse
Bull er av den oppfatning at alle faggrupper må ha tilgang på BIM-kompetanse for å kunne samordne modellen. Det er nemlig en forutsetning at alle fag er på samme detaljeringsnivå. Hvis ikke kan feil ligge skjult uten å tre fram. Alt kan se bra ut, men totalen blir gjerne full av hull og mangler.
– Med en helhetlig, samordnet og koordinert modell har arbeidet blitt lettere for alle involverte. Mange av kollisjonene ble avdekket underveis og på BCF-gjennomgangene var omfanget av feil og kollisjoner redusert til et minimum. De vi fant var gjerne gjennomgående og dermed enkle å rette opp. Etter min mening legges det for lite arbeid i oppstarten av prosjekter som baserer seg på BIM. Tidlig koordinering og avklaring av retningslinjer for jobbing i BIM - og klargjøring av hvordan denne skal brukes i prosjektet - er en forutsetning for en effektiv og god prosess. For en prosjekteringsleder er en høy-kompetent BIM-koordinator gull verd, sier Bull, som syns BCF-prosessen er den mest effektive og oversiktlige prosessen han har vært med på.
Elegant endringshåndtering
Med den aktive og presise status-settingen, tilpasset faser og milepæler, har det også blitt mye enklere å håndtere endringer, både de tvungne og de etterspurte. Mange av feilene og manglene som oppdages er gjerne knyttet til objekter med en lav status og vil av den grunn kunne rettes opp før neste milepæl nås.
– Dette er en av de store fordelene med å jobbe slik. I og med at alt er status-satt vet jeg modenhetsnivået og den forventede kvaliteten på objektet. Er det på status fire - og nærmer seg produksjonsklart - sliter vi. Da vil det å forandre det kunne ha store implikasjoner for andre objekter og designet i sin helhet. Ting blir komplisert. Det er imidlertid sjeldent. Ved hjelp av modellen og gjennomføringsmodellen har vi kontroll og oversikt på kollisjoner og usikkerhetsmomenter, og vi kan ta endringer, rette opp feil og utbedre mangler mens de fortsatt er billige å fikse, sier BIM-koordinator Bjarnason.
Intuitiv forståelse og innsikt
Bjarnason syns at BIM er et fantastisk verktøy, men at modellen forringes kraftig i verdi dersom det ikke ligger en prosess til grunn. En god prosess gir transparens, tverrfaglig innsikt og mer strukturert samhandling. Blant annet har han stor sans for måten statussettingen på objektene manifesterer seg med fargekoder på skjermen. Dette gir en intuitiv forståelse for modenheten i det prosjekterte.
– Den viktigste lærdommen vi kan ta med oss fra olje- og gassnæringen er å alltid ha en prosess i bunnen. For dem er alt prosess. Slik tror jeg vi også må begynne å tenke. Er det slik at vi må gjennom ti trinn for at et objekt skal bli produksjonsklart, ja da må vi gå de ti trinnene. Det kan synes tungt til å begynne med, men når man har gjort det noen ganger så begynner det å gli. Alle vet hva som skal skje, vet hvor i prosessen man står og hvor langt fram til målet det er. Å kjøre den samme prosessen gang på gang gir oss struktur og sørger for at læringen øker, er overførbar og ikke personavhengig, sier Bjarnason.
Tvinge kommunikasjonen inn i modellen
For å komme enda lenger - og på den måten sikre enda høyere kvalitet på det prosjekterte - ønsker BIM-koordinatoren å minimere bruken av alle mulige manuelle rutiner. For å få mest mulig dokumenterbare beslutninger, større kontroll på både avtaler, objekter, statuser og avvik, er det viktig at alle prosedyrer og rutiner i størst mulig grad blir en del av modellen.
– I prosjekteringen av Munch museet ønsker vi å gå et skritt videre og inkludere enda mer informasjon i modellen. Vi vil for eksempel minimere bruken av e-post og heller benytte av oss av verktøyene som lar oss kommunisere i - eller via - modellen. Jeg tror dette er grep som vil gi oss bedre oversikt i prosjektet i forhold til både tidsplan, leveranser og kvaliteten på det prosjekterte. Det vil også gi alle involverte - ikke mins prosjektstyring og prosjektledelse - lettere tilgang på dyp informasjon fra den sammenstilte modellen. Informasjon som kan brukes direkte inn i deres dokumenterings-system og på den måte gjøre planleggingsprosessen smartere, mer forutsigbar og helhetlig, avslutter Bjarnason.
Tekst: Morten Iversen
Skriv ny kommentar