Hva skal til for å gjøre bSDD bærekraftig?
Bouvet har på vegne av «Direktoratet for byggkvalitet» gjort en mulighetsstudie som ser nærmere på «buildingSMART Data Dictonary» (bSDD) i forbindelse med den pågående digitaliseringen av produktinformasjon, distribusjon av denne og kobling opp mot BIM.
Etableringen av bSDD er ment å gjøre det mulig å utveksle sømløs informasjon om bygg og byggeprosess på en åpen og mer enhetlig måte. Undersøkelsen - som ligger til grunn for mulighetsstudien - viser at det er bred enighet blant de intervjuede om behovet for et felles språk til å utveksle informasjon om produkter og egenskaper. De som har uttalt seg er da også av den oppfatning at bSDD slik den framstår i dag ikke er komplett.
Organisk vekst
Mulighetsstudien gir gode beskrivelser av de ulike perspektivene som har vært lagt til grunn for - og hvilke strategier arbeidet med - bSDD så langt har bygd på.
Bouvet mener at det beste hadde vært å finne en tilnærming som på en god måte binder sammen praktisk bruk og gradvis oppbygging av felles dataordbok som alle kan bruke, uten kommersielle barrierer. En slik gradvis tilnærming - uten ekstern eller offentlig støtte - vil etter deres skjønn redusere etableringskostnadene og føre til reell fremdrift, framfor å sitte å vente på at «noen» skal ta tak og gi økonomisk støtte.
NBEF kritisk
Eystein C. Husebye, daglig leder Norges Bygg- og Eiendomsforening (NBEF) - en forening for byggherrer, eiendomsledere, leietakere, bedrifter og organisasjoner som har sitt virkeområde innen bygg- og eiendomssektoren - er ikke enig. På foreningens nettsider tar han til orde for en stor, koordinert satsning som underbygger den store jobben som er gjort her til lands og som gir den norske byggenæringen en mulighet til å beholde det forspranget vi faktisk har skaffet oss.
– Vi ser nå at flere andre land satser enorme ressurser på å effektivisere sine nasjonale byggenæringer. Storbritannia har gjennom den myndighetsdrevne «BIM Task Group» utviklet en konkret digital strategi med klare definerte mål og leveranser. På samme måte rapporteres det om større koordinerte satsinger i flere europeiske land som Tyskland og Frankrike, sier Husebye, som også savner en næringspolitisk prioritering og interesse her til lands.
Mangler en plan
NBEF-lederen er av den oppfatning at det mangler en samlende og overordnet plan som stat, kommune og næringen kan stille seg bak og backe.
Dyster utvikling
Han mener at mulighetsstudien beskriver en rekke utfordringer og at det tegnes et til dels dystert bilde av utviklingen.
– Uten en overordnet nasjonal politikk på dette området - og med byggeiere som pådrivere for standardisering og utvikling av slike felles komponenter - tror vi at norske aktører vil tape konkurransekraft. Et felles eid norsk bSDD-bibliotek vil kunne redusere transaksjonskostnader og øke bruken av digitale verktøy, og samtidig ivareta det norske språket. Uten at det legges betydelige offentlige midler inn i et slikt initiativ risikerer vi at norsk BAE-næring om få år må gå over til engelsk som digitalt arbeidsspråk, sier Husebye.
To norske initiativer
Per i dag er det to norske eksempler på Bouvets foretrukne «bruk og videreutviklings strategi» av bSDD. Prosjektet «IFD SignOn» ble startet i juni 2013, og er et samarbeid mellom Elektroforeningen (EFO), Norske Rørgrossisters Forening (NRF) og Byggtjenesten. Disse har gått sammen om å utvikle en felles kommunikasjons-plattform for sine produktdatabaser EFO, NRF og NOBB. IFD SignOn tilbyr produkt- og transaksjonsinformasjon, FDV-dokumentasjon, sikkerhetsblader og ytelseserklæringer. Så langt har det imidlertid ikke lykkes å koble kommunikasjons-plattformen opp mot bSDD.
IFD SignOn benytter derfor - inntil videre - en egen, tilpasset versjon av objekt- og egenskapsdefinisjoner.
– Vi har så langt vært med på store deler av finansieringen av bSDD - og det vil vi fortsette med - men for å få til en god nok fyllingsgrad så må det på plass et initiativ som hele bransjen står bak, et løft som kan tas i et tempo som gjør at alle de ulike aktørene får dekket sitt behov, sier administrerende direktør Lars Christian Fredenlund i coBuilder.
Ser ikke potensialet før det realiseres
Fredenlund mener at det er vanskelig for den enkelte aktør å se hvor viktig dette er før det faktisk er på plass. Gjennom solid finansiering vil mener han at man sikrer etableringen av et språk aktørene kan bruke og som dekker behovet. En gradvis tilnærming slik Bovet har beskrevet har Fredenlund liten tro på.
– Det vil ta lang tid om alle konsepter, egenskaper, lover og forskrifter skal digitaliseres i ett felles format uten at det er på plass en finansiering. I UK, Frankrike og Tyskland har myndighetene kommet inn med midler som skal løfte næringen, dette er slik vi ser det også helt nødvendig i Norge, avslutter Fredenlund.
Du kan lese hele «mulighetsstudien» her.
Skriv ny kommentar