Så er en gylden og ærerik epoke i buildingSMART-historien ugjenkallelig over. Vår aller første «daglige leder» gjennom tidene fratrer nyttårsaften. Vi har slått av en prat med Steen Sunesen før han forsvinner ut døra.

buildingSMART International fyller 20 år i år. Den gang het organisasjonen «International Agency for Interoperability»  - IAI blant venner. Den norske avdelingen ble etablert som en del av IAI Nordic i 1996, så buildingSMART Norge feirer 20 års jubileum i 2016. At det har skjedd mye gjennom disse tjue årene er det ingen tvil om, men det er først med Steen Sunesen ved roret de siste seks år at skuta virkelig har fått vind i seilene. Da han gjøv løs hadde bare de mest fremoverlente entusiastene hørt om åpenBIM.

– Mitt mandat - og primære oppgave - da jeg startet rett over nyttår i 2010 var å bygge et «sekretariat» og etablere buildingSMART som en sentral aktør i næringen. I all hovedsak gikk de første par årene da også med til å reise land og strand rundt på det som var av møter, medlemsmøter, seminarer og konferanser, og fortelle en nysgjerrig men tiltider også motvillig byggenæring om endringene som måtte komme. Flere trodde - og håpet - nok den gang at åpenBIM var en hype som ville blåse over, sier Sunesen.

Ikke en helt vanlig arkitekt

Sunesen kom fra en jobb som arkitekt og prosjektleder i CF Møller Arkitekter Norge. Ikke så ulikt jobben han skal tilbake i når han nå mønstrer av. Dog med den store forskjellen at det på døra han går inn første januar står LINK ariktektur. Skjønt samme jobb blir det neppe, ikke med den erfaringen han flittig har plukket med seg på veien.

– LINK vil nok bruke meg som rådgiver og sparringspartner i forhold til åpenBIM og internasjonale forhold. Selv om mine år som arkitekt, prosjektleder i CF Møller var god ballast i oppstarten, ser jeg vel i dag at jeg ikke nødvendigvis var forberedt på størrelsen av jobben som måtte gjøres både nasjonalt og internasjonalt, sier Sunesen.

Fra skratsj
Vinteren 2010 besto buildingSMART Norge av svært lite annet enn medlemsmassen, grunnkapitalen og noen ytterst få «front-runner» selskaper med Statsbygg i spissen. Mye av det hans etterfølger tar for gitt var knapt påtenkt. Vi snakker da ikke bare om sekretariatet, hjemmesidene, medlemsmøtene og konferansene. Det var ei heller noen organisering av næringen. Ingen planer for verken brukergrupper, læreplaner eller felles prosess-beskrivelser. Alt dette - og mye, mye mer - er kommet på plass med Sunesen som skipper.

– For meg har verktøyene aldri vært det endelige målet. Min interesse har vært hva de kan brukes til. Hvordan de kan effektivisere prosessene. Da jeg startet i 2010 var foreningen stablet på bena. Vi hadde et medlemstall på godt og vel 50 organisasjoner. Og vi hadde en liten håndfull offentlige byggherrer, hvorav Statsbygg og Forsvarsbygg nok fortjener å nevnes først. Byggherrer som hadde stilt noen krav til industrien som resten verden sa var umulig å innfri, sier Sunesen.

Ikke aleine
Skal han trekke frem én faktor som har gitt Norge et forsprang på dette feltet fra dag én er det nettopp at de store, offentlige aktørene satset friskt og freidig på en relativt uferdig teknologi med stort potensiale.

– Spesielt Statsbygg la hodet på blokka. Uten deres uredde holdning og utholdenhet hadde Norge ikke hatt den posisjonen vi har i dag. buildingSMART Norge har naturligvis gjort en god jobb også, smiler Sunesen, men vi må bare erkjenne at det er de store markedsdrivende organisasjoner og deres prioriteringer som i realiteten bestemmer hvilken vei utviklingen går. 

Sunesen vil også trekke fram «Direktoratet for byggkvalitet» (DiBK) som en viktig støttespiller. I DiBK har Norge etter hans mening en myndighet som var - og er - verdensledende når det kommer til å støtte opp under utviklingen av åpne, frie og universelle formater. Med DiBK - og de moderniseringsvillige, offentlige byggherrene - har Norge en posisjon, som misunnes i de fleste andre land. 

Begynne i det små
Sunesen har alltid men at det skal lønne seg å være medlem. Bare gjennom å øke de håndfaste fordelene kan medlemmene se verdien av sitt bidrag.

– Det er alltid noen som sitter på gjerdet og lar andre ta regningen for utviklingsarbeidet. De får jo nyte godt av løsningene uansett. Av den grunn må de kontigent-betalende medlemmene ha klare fordeler. Det tar imidlertid tid å bygge opp konkrete produkter og tjenester som gir medlemmene klare konkurransefortrinn. Selv om den primære årsak til at vi utviklet både bSN Guiden og utdanningsprogrammet, er et ønske om å støtte utbredelsen av åpenBIM i næringen generelt, så er vår prismodell lagt opp på en måte som skal komme våre medlemmer til gode, sier Sunesen.

Brukbare løsninger
Med denne filosofien i bunnen begynte han arbeidet som nå, mange år etter, har manifestert seg i en rekke konkrete, oppegående og mye brukte løsninger. Løsninger som er enkle og får jobben gjort.

– Ved siden av å hele tiden være til stede fagpolitisk og sørge for at det tas gjennomtenkte og konsistente valg, er det å komme opp med gode, brukervennlige løsninger på konkrete utfordringer, vår viktigste oppgave. Vi har gjennom de siste seks årene konsekvent jobbet etter lange linjer. Selv om mange løsninger nå er trukket opp, har vi fortsatt flere i hatten. Ting vi har lagt mye arbeid i gjennom lang tid. Ting våre medlemmer vil nyte godt av. Ting som vil effektivisere deres prosesser og av den grunn vise seg på bunnlinja deres, sier Sunesen.

Rydde grunnen
Per i dag har buildingSMART åtte, tunge prosjektsøknader inne. Håpet er å få penger til å utvikle enda flere av ideene som bare fortsetter å poppe opp, og kanskje midler til å ansette et par, tre hoder til. buildingSMART skal ikke vokse bare for å bli større. Men vi er nødt til å ha tilstrekkelig med ressurser til å ivareta næringens behov. Oppgavene blir stadig fler etterhvert som utbredelsen øker og teknologien finner fotfeste i den virkelige verden. Én mann kan ikke alene koordinere oppgavene og utfordringene vi ser i horisonten. 

– Å løfte en hel næring er tungt. Vi har kommet et stykke på vei, men veien videre er lang og målet fortsatt fjernt. Av den grunn trenger vi ressurser. Det er ikke fair at våre medlemmer skal punge ut for løsninger som kommer hele næringen - ja hele det norske samfunnet - til gode. Ikke i lengden. Hvis vi skal være en organisasjon for hele næringen må vi ha penger til å sette i gang - og støtte - byggenæringens krattskog av ulike virksomheter i omleggingen. Virksomheter i alle størrelser og fasonger. Virksomheter med ytterst sprikende teknologisk utgangspunkt og evne til omstilling. Mitt mål har vært å organisere næringen og dermed sikre forankring, skape tilbud for utdanning og standardisere BIM-kravene. Disse målene er langt på vei innfridd. Nå skal næringen løftes. Da snakker vi om en helt annen type jobb, sier Sunesen.

Revolusjonen pågår nå
At man kommer til å lykkes er imidlertid Sunesen ikke et øyeblikk i tvil om. Det er for eksempel bare å se på innovasjonen som er gjort mulig med åpne standarder i bunnen. Allerede i dag er det en rik underskog av virksomheter - både internasjonalt og i Norge - som benytter seg av - og «beiter» på - buildingSMART-verktøyene, for å tilby verdensledende løsninger, produkter og applikasjoner. Selskaper som coBuilder, Catenda, Rendra og Check’d tilbyr enkle, tilgjengelige verktøy du kan bruke på lapp-toppen eller mobilen. De er eksempler på en ny generasjon løsninger. Løsninger som er oppgavespesifikke og som ikke krever noen form for ekspert-kunnskap. 

– Digitalisering forutsetter standardisering. Med standardisering kommer innovasjonen. Når alle aktører i næringen vet at de kan planlegge og utvikle på samme format. Et format som utvikles transparent og markedsnøytralt, øker den samlede innovasjonen. Når en rørlegger i dag går og kjøper inn materialer på Brødrene Dahl til bruk i et gitt prosjekt, blir all tilhørende produktdokumentasjon - på seksten språk, med alt du kan drømme om av sertifiseringer, substitutt-forslag og monterings-manualer - levert dirkete inn i BIM-modellen via åpenBIM og bSDD. Denne tjenesten er i seg selv svært kvalitetshevende og ressursbesparende, men brukt i sammenheng med de andre løsningene, og de som er på trappene, vil dette ikke bare revolusjonere måten vi bygger og drifter på. Det vil snu fullstendig opp ned på hvordan vi tenker, organiserer oss og jobber, sier Sunesen.

Ikke første gang
Han har sett det på nært hold før. ÅpenBIMs første, store gjennombrudd kom engang i 2011 da en rekke av de aller største private entreprenørene begynte å ta i bruk åpenBIM. Frem til da hadde holdningen i næringen stort sett vært at; «jada, det er fint at offentlige aktører som Forsvarsbygg og Statsbygg kan eksperimentere og leke seg, men vi som må tjene penger er faktisk helt avhengig av å bruke teknologi som funker.»

– Det virkelige spranget kom i det øyeblikket de store private entreprenørene begynte å bruke .IFC, og kjørte på uten å se seg over skulderen. Da ble mange overbevist om at åpenBIM var noe som var kommet for å bli, noe det gikk an å bruke, noe det gikk an å tjene penger på. Det samme vil skje igjen. Når næringen ser at de kan tjene gode penger, blir det vanskelig å holde fingrene fra fatet, sier Sunesen.

Neste skritt er prosessdata
Formatene BCF og mvdXML vil ta arbeidet med BIM til nye høyder. Navnene på løsningene er muligens ikke de beste i et markedsføringsperspektiv. Men bortsett fra det er formatene geniale. Med BCF kan man overføre informasjon om IFC-filer mellom ulik programvare uavhengig av plattform. I begynnelsen handlet det om kommentarer for dialog. Neste skritt blir objektinformasjon. Se for eksempel for deg at en brannrådgiver kan overføre bare brannegenskapene til en arkitektmodell uten å skulle utveksle hele modeller.
Med mvdXML kan man overføre krav til IFC-leveranser i et maskinlesbart format. buildingSMART Norge er blant de første i verden til å utvikle løsninger som tar dette i bruk i prosjekter. Etter hvert tror Sunesen at modelleringsverktøyene vil ta dette i bruk. På den måten vil oppsett for objektbibliotek og IFC-eksport overføres digitalt, automatisk. Med slike åpne formater som del av IFC vil teknologien forsvinne mer og mer ned under panseret for den daglige brukeren som så kan fokusere på faget. 

– Både BCF og og mvdXML er løsninger som begge gir en helt ny grad av automatisering og som jeg tipper næringen kommer til å kaste seg over. Rett og slett fordi det er store penger å spare og kvaliteten på modellen blir mye høyere. Og bedre modeller gir bygg med mindre feil. Med disse verktøy i hånden kan byggherrer og entreprenører for eksempel kreve at rådgiverne utelukkende sender IFC-filer som er kvalitetsjekket og klargjort.

Sertifiserings-rush
Til våren kommer flere programmer for modellering sertifisert for IFC4. Også det en milepæl. I det hele tatt vil det skje mye fremover, men da altså uten Sunesen ved roret. Bitter for at han ikke får være med å sole seg i glansen av de kommende bragdene, er han imidlertid slett ikke.

– Det jeg hadde satt meg fore å gjøre har jeg gjort. Det føles derfor veldig riktig å gi stafettpinnen videre nå. De siste to årene har vært skikkelig morsomme. Det er først nå vi begynner å høste fruktene av den tunge innsatsen som ble lagt ned de første årene. Ikke sånn å forstå at Anstein kommer til dekket bord. Tvert i mot. Han skal jo stå for det neste, store løftet. Ta våre tanker opp på departementsnivå og bli dus med de øverste lederne i BNL. Det blir ikke lett, men jeg er ikke i tvil om at han er rette mannen for å fikse det, sier Sunesen.

Sitter i hjertet
Jobben i buildingSMART Norge krever tålmodighet. Noe av det første Sunesen ble spurt om av daværende styreleder Trond Valeur, på ansettelsesintervjuet tilbake i 2009, var om han besatt en slik tålmodighet.

– Mitt svar var at jeg nok var mer utålmodig. Jeg ønsker at ting skal skje, helst i går. I dag skjønner jeg klokskapen i spørsmålet. I en organisasjon tuftet på mange travelt opptatte menneskers frivillige innsats, må man som leder og pådriver lirke, lure og lokke. Det nytter ikke å gå ut å kreve og bestemme. Nå skal jeg ut i «linjen» i igjen og jeg må jo tilstå at jeg ser fram til å finne tilbake til københavneren i meg. Jeg ser fram til en litt tøffere og mer direkte tone. Sørge for at ting kommer på plass. Når det er sagt så må jeg jo også få lov til å takke alle de fantastiske menneskene jeg har hatt gleden av å møte og jobbe sammen med de siste seks årene. Uten dem ville det sett stusselig ut. Det er jo heller ikke sånn at jeg forsvinner. Mitt engasjement for buildingSMART ligger i hjertet og sitt hjertebarn slipper man ikke så lett. Jeg vil også gjerne få lov til å takke alle medlemmene som lojalt og konstruktivt har støttet buildingSMART Norge i tykt og tynt gjennom de siste seks årene. Det er deres innsats - uten tanke på egen personlig vinning eller kortsiktige økonomiske gevinster - klemt inn mellom hverdagens stressende leveranser, som er det største aktivum buildingSMART Norge besitter. Det har vært et privilegium å representere dere, avslutter Sunesen.

 

- - -

Steens stolte milepæler

Under Steen Sunesens kyndige ledelse har buildingSMART Norge ikke bare markert seg internasjonalt som en ytterst kapabel, tydelig og effektiv bidragsyter til åpenBIM. BuildingSMART har også levert en rekke verktøy, formater og prosesser til det bygde miljø i Norge, i Europa, i verden.

• åpenBIM-filmen som i skrivende stund er sett av over 27.000 personer globalt på Youtube. 

• Organisering av næringen. Etablering av brukergrupper fra alle fagene. Organiseringen har betydd at fagene snakker sammen og i åpen konstruktiv dialog finner gode løsninger. 
• Kompetansehevingsprogrammet med læreplaner og eksamen er et tilbud som gjør det mulig for små og store virksomheter å etterutdanne sine medarbeidere slik at de blir i stand til å begi seg inn i et åpenBIM prosjekt uten å tryne. buildingSMART står som garantist for kvaliteten i videreutdanning. 
• BuildingSMART Norge Guiden er foreningens mest ambisiøse satsning til nå, og er i korte trekk en nasjonal standard for åpenBIM som kan tilpasses prosjekters spesifikke behov. Løsningen ble lansert i 2015 og har kommet godt ut av startblokka. Fremover vil den videreutvikles for å støtte næringens behov enda bedre. buildingSMART Norge er først i verden med en slik løsning. 
• Bruk av formatet mvdXML til digital sjekk av IFC-filer - mvdXML gjør det mulig å sende et spesifikt krav til en IFC-leveranse i et maskinlesbart format. automatisere sjekking av IFC-filene. Formatet er utviklet av buildingSMART International og er integrert som en del av bSN Guiden. I den forbindelse har buindlingSMART Norge blant annet bidratt til videreutvikling av open-source IFC-vieweren «Xbim Xplorer» som kan sjekke IFC-filer basert på krav overført fra bSN Guiden med mvdXML-formatet. Med dette kan kvaliteten på alle leveransene av data bli langt bedre. Dette er også en løsning som ser dagens lys for første gang i verdenshistorien.
• BuildingSMART Data Dictionary - er egentlig et svært enkelt konsept. I bSDD har man definert begreper entydig og koblet begrepene til en kode som er lesbar for maskiner. Foreløpig er bruken begrenset til et mindre antall løsninger, men i det øyeblikket en virksomhet klarer å utnytte potensialet vil det bli hardt å være konkurrent. Med bSDD går man fra manuell overføring av BIM-informasjon til ekte automatisering av informasjonsflyt og -behandling. bSDD er utviklet i et internasjonalt perspektiv, men den norske innsatsen har vært vesentlig. Standard Norge og Boligprodusentene har også vært svært aktive i utviklingsarbeidet. De har gjort en god jobb med å organisere og koordinere både det norske og det internasjonale arbeidet. buildingSMART Norge har vært opptatt av å finne og renske vekk tekniske hindringer for implementering, og har finansiert utviklingen av en rekke enkeltkomponenter som gjør det teknisk mulig å jobbe med bSDD i prosjekt.