Årets buzzword er uten tvil «digitalisering.» Alt som kan digitaliseres vil bli digitalisert. Selv om byggenæringen er Norges største landbaserte næring, har den i sammenheng med digitaliseringen foreløpig ikke fått fortjent oppmerksomhet. Ikke i forhold til sitt omfang. Dette tror jeg brått endrer seg nå.

Hvorfor? Jo av den enkle grunn at det er store penger å hente. Bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk. I følge BNLs Digitalt veikart vil man med en gjennomgripende digitalisering kunne rasjonalisere seg til en besparelse på intet mindre enn 25 prosent. Det blir ganske voldsomme tall når vi vet at en samlet næring omsetter for rundt 400 milliarder.

For stor til å bli forbigått
En mulig gevinst på 100 milliarder er vanskelig å overse i lengden. Heldigvis virker det da også som om potensialet sakte men sikkert begynner å gå opp for både politikere og andre representanter for myndighetene. Hør bare her:

• På spørsmål fra BNLs Jon Sandnes - under Byggenæringens politiske spørretime arrangert av Veidekke - svarte Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen at han var for offentlige byggherrers krav til digitale gjennomføringsmodeller i alle prosjekter. Noe Nye Veier, Statens vegvesen og BaneNor også sier klart og tydelig at de faktisk vil ha.

• Under Arendalsuka her forleden overhørte jeg Arbeiderpartiets representant Marianne Martinsen nevne at digitalisering av byggeprosessene ikke bare gir et stort potensiale for besparelser, men at det også åpnet muligheter for økt eksport.
• I et møte med Frps statssekretær Bjørnar Laabak har vi fått klare signaler om at han ser og forstår at sømløs flyt av korrekt informasjon - utvekslet på åpne og frie standarder - er avgjørende for digitaliseringen.
• At Erna Solberg brukte hele sin åpningstale på Byggedagene 2017 på å skissere hvordan Norge skal bli en digital vinner, er også et sterkt signal om at våre anstrengelser for å bli hørt har båret frukter. Så ryktes det da også at Statsministeren vil være til stede når Byggenæringen underskriver samarbeidsavtalen om «Digitalt veikart» under ByggReisDeg. Hvem som på det tidspunktet er statsminister skal dog først opp til doms blant velgerne.

Interoperabilitet også for infra
At både Nye Veier og Statens vegvesen i løpet av det siste året har meldt seg inn i buildingSMART, er også en god indikasjon på at næringsgrenen som sysler med infrastruktur ønsker åpenBIM. Det er da heller ikke tilfeldig at området med absolutt høyest aktivitet om dagen i buildingSMART International er nettopp interoperabilitet mellom standardene for geografiske informasjonssystemer og BIM. Vi har også satt et skarpere fokus på dette i buildingSMART Norge, noe som blant annet har resultert i at vi nå samler alle interesserte i en splitter ny brukergruppe øremerket BIM for Infrastruktur. Helt på linje med Digitalt Veikart og en stadig mer ambisiøs strategi.

Eksponentiell utvikling
Utviklingen aksellerer nå på mange plan og områder samtidig. Dette er en utvikling vi må evne å tilpasse oss. Vi må ta i bruk ny teknologi også når det kommer til våre standarder. Ting skjer fort og markedet vil ikke sitte i årevis og vente på at utviklingen og implementeringen når et modenhetsnivå som gjør den brukbar. Tiden er derfor inne for en mer dynamisk utvikling av våre integrerte standarder. En dynamisk utvikling som er i stand til å møte krav og behov vi i dag antagelig bare aner konturene av.

Med hånden på rattet
Bruk av digitale byggeplasser og digitale tvillinger - i alle prosjekt - trekkes i Digitalt veikart frem som essensielt for å nå målet om en heldigitalisert, konkurransedyktig og bærekraftig byggenæring.
For å lykkes med dette trenger vi en felles plattform, felles standarder, mer aggressiv kompetanseutvikling og ikke minst tilgjengelige arenaer for å vise gevinstrealisering i praksis. Dette er kjernen av hva vi i buildingSMART ønsker å være og hva vi faktisk ér. Vi vil derfor fortsette å ta en tydelig rolle i realiseringen av den strategien skissert i Digitalt veikart. For å fortsette å ha en styrende hånd på rattet har vi av den grunn økt bemanningen med to skarpe hoder.

LES OGSÅ: Jacky Chi Ho Lau ansatt som prosjektleder 

Uavhengig forvaltningsenhet for bSDD

Med god drahjelp fra BNL har vi dessuten etablert en norsk, uavhengig forvaltningsenhet for buildingSMART Dataordbok (bSDD). En forvaltningsenhet som vil gi entydige og korrekte definisjoner og egenskaper for alle objekter, og gjøre disse tilgjengelig for alle gjennom bSDD. Noe som igjen er avgjørende for å få til fri flyt av informasjon på tvers av hele verdikjeden. Flere aktører i næringen har bidratt tungt til grunnfinansieringen for å få denne enheten opp å stå så fort som mulig. En enhet som representerer en essensiell hjørnestein for fremtidens digitale plattform. En enhet vi alle vil nyte godt av i all overskuelig framtid.

Vi må ta et større ansvar
At vårt arbeid er solid og viktig er noe jeg derfor føler stadig fler setter pris på. Det er en økende oppslutning om organisasjonen og det vi driver med. Våre åpne, internasjonale standarder for datamodell, terminologi og prosesser muliggjør innovasjon i digitale verktøy og metoder som ellers neppe ville sett dagens lys.
Alt dette motiverer oss ikke bare til å jobbe på, det forplikter. Mer enn noen gang tidligere er det behov for en nøytral, fremoverlent og godt skodd organisasjon som jobber for omfattende, helhetlig og gjennomgripende digitalisering av hele næringen. For alle bransjer og aktører i på tvers av hele verdikjeden. Med våre medlemmers viktige støtte har vi nå bygd opp både kompetanse og kapasitet i administrasjonen. Nå er det viktig at vi ikke hviler på laurbærene, men bretter opp armene og fortsetter den energiske dugnadsinnsatsen som har flyttet fjell og ført oss dit vi er i dag.

Javisst er det viktig at vi alle gjør det vi kan for å digitalisere våre små og store prosesser, minst like viktig er det imidlertid at vi ikke slutter å digitalisere sammen!