«Design thinking» og åpenBIM for FDVU og bedre brukeropplevelse
Fordi NMBU ønsker å være helt i ledelsen når det kommer til bærekraftig bruk av bygg, startet de derfor sammen med Areo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) et prosjekt som setter brukeren i fokus. Prosjektet fikk navnet «Bærekraftig Bruk av Bygg». På konferansen vil vi se nærmere på prosjektet og hvordan man aktivt har brukt «design Thinking.»
– Vi ser at det finnes og utvikles mange spennende løsninger og teknologier for god og effektiv drift. Men brukerfokuset er ofte dårlig til tross for at vi er helt avhengige av å få brukerne med på laget, sier Linda Byström seksjonsleder for fag og prosjekt ved Eiendomsavdelingen ved NMBU, som driver prosjektet.
buildingSMART Norge - en arena for innovasjon og utvikling
Workshops med brukere, driftere og forvaltere
Prosjektet har med tjenestedesignere fra Idean kartlagt brukerreisen for NMBUs ansatte og studenter, hvor man blant annet har sett på hvilke digitale tjenester de ønsker, hvilke behov for dialog og finnes og hvilke muligheter ny teknologi gir.
– NMBUs studenter og ansatte representerer en spennende brukergruppe. De har en helt spesiell kunnskap og engasjement rundt temaene bærekraft, digitalisering og analyse av stordata, sier Hans Kristian Grani, daglig leder i Areo.
– NMBU har satt seg høye miljømål, og for Eiendomsavdelingen er det viktig å vise brukerne at måten vi planlegger, bygger og ikke minst bruker byggene våre på, er avgjørende for å nå disse målene. Som universitet vet vi at kunnskap er viktig for å få til forbedring og endring, sier Byström.
Som prosjektert, som bygget, som målt, som opplevd
– Muligheten til å sammenstille data fra BIM modellene, SD-anlegget, øvrige sensorer og løpende tilbakemeldinger fra brukerne gir en helt ny måte å optimalisere driften. En kan ta hensyn til både brukernes arbeidsmiljø, det eksterne miljøavtrykket og driftskostnadene når en gjør justeringer, sier Grani.
Innebygget bærekraft
For deltagerne ble det tidlig klart at løsningen ikke kun er en “bærekrafts-app” men heller et samlet tjenestetorg der bevisstgjøring er innebygget. Både sanntids og historiske ytelsesdata er integrert i brukeropplevelsen og brukerne inviteres til å utforske og forstå hvordan systemene spiller sammen.
– Vi tror det er viktig at løsningen oppleves som positiv både for brukeren, vår driftsorganisasjon og for miljøet. Da er det mange hensyn og avveininger som skal gjøres og vi må finne flest mulig win-win-løsninger, sier Bystrøm.
Du kan lese mer om buildingSMART Konferansen og melde deg på her
Integrasjon med eksisterende systemer og datakilder
Moderne bygg kommer i dag allerede med mange målepunkter. Prosjektet ser på hvordan data fra disse kan gjøres lettere tilgjengelig, i tillegg til behov for komplettering av sensorer. Ofte er enkle hverdagslige ting som å finne ledig møterom eller studieplass tett knyttet til bærekraftig drift.
Pilot- og demonstrasjonsanlegg
NMBU og Areo ønsker nå å videreføre prosjektet med pilotering på to rehabiliteringsprosjekter. Urbygningen er et BIM pilotprosjekt som allerede er overlevert fra Statsbygg. TF-kvartalet et et prosjekt der NMBU har fått ekstra tildeling for å oppgradere bygningsmassen. På sistnevnte er det valgt miljøvennlige løsninger som blant annet tilbygg i massivtre og solcellevegger. Her er det viktig å kunne dokumentere at en miljøfokusert rehabilitering skaper redusert miljøavtrykk og fornøyde brukere.
Målet er å redde verden
Bransjen har vist at den kan prosjektere og bygge miljøbygg. Markedet har vist at grønne kontor etterspørres. Sertifisering baserer seg i dag stor grad på teoretiske modeller. Med prosjektet ønsker NMBU og Areo å bevise at miljøbyggene leverer i praktisk bruk og at bærekraftsvurderinger i større grad kan baseres på målt ytelse. Målet er at “grønne bygg”-bølgen sprer seg til eksisterende bygg og til flere segmenter.
– Vi tror NMBU med miljøbevisste og kompetente brukere er optimale piloter for å starte en slik bevegelse og håper dette kan skape ringvirkninger langt utover landets grenser. Det trengs dersom de internasjonale klimamålene skal nås, avslutter Grani.
Skriv ny kommentar