I prestisjeprosjektet «Nytt Folkehelseinstitutt» har én åpenBIM-modell vært selve navet i forprosjektet. Dette er oppsiktsvekkende fordi oppdraget går ut på komplisert nybygging på begrenset plass, rehabilitering av fredede bygninger og nye utearealer med et parkanlegg . Vi har snakket med de tre samarbeidspartnerne som ikke bare fikk forprosjektet vel i havn, men også leverte godt under budsjett.

Prosjektet skal samle Folkehelsa og legge til rette for tverrfaglig samarbeid og god utnytting av instituttets samlede ressurser. Både nå og i fremtiden. Dette krever at byggene må være moderne, fleksible, sikre et godt arbeidsmiljø og bidra til en effektiv drift av organisasjonen.  Dessuten skal mye av den eksisterende bygningsmassen - som er gammel og uhensiktsmessig - beholdes. Ja, de gamle bygningene er faktisk fredet. I tillegg har Statsbygg krevd minimum passivhus-standard og helst et nullenerginivå. For å toppe de samlede utfordringene skal det etableres en gjennomgående park i form av en allmenning, med gress, planter og benker, i tilknytning til en fredet hage. Tanken er at  prosjektet skal gi «noe» tilbake til den bydelen som har huset Folkehelsa, men vært avskåret fra å bruke området.

– For oss var det veldig gjevt og utfordrende å få lov til å være med å forme dette prosjektet. Ikke bare har det vært arkitektfaglig krevende, også Statbyggs uttalte målsetting om bruk av åpenBIM som leveranseformat i forprosjektet, har satt oss på mer enn én prøve, sier Kari Linderud arkitekt og partner i 4B Arkitekter AS, som sammen med RATIO Arkitekter AS og COWI, har stått for utforming av skisser og forprosjekteringen.

Vinne gjennom å dele
Linderud forteller at 4B Arkitekter, RATIO Arkitekter og COWI gikk sammen for å vinne konkurransen om oppdraget. Et prosjekteringsoppdrag som omfatter riving av om lag 18 000 kvadratmeter bygningsmasse, nybygging av 42 000 kvadratmeter laboratorier og kontorer, og  rehabilitering av 7000 kvadratmeter vernede bygg.

–  Ratio og COWI lyktes svært godt med prosjekteringen ved St. Olavs hospital på Øya i Trondheim.  Dessuten er lederne i COWI, 4B og Ratio gode venner i utgangspunktet, og hele gruppen fikk raskt en åpen og samarbeidsrettet tone som viste seg svært fruktbar. Vi fikk til en god læringsprosess på tvers av prosjektet og gruppa. Mye av det vi har drevet med i dette prosjektet er jo kompetanseoverføring, prøving og feiling, så du kan godt si vi løste oppdraget gjennom å dele generøst og by på de enkelte firmaenes unike kompetanse, sier Linderud.

Organisiert for suksess
I og med at det både skulle bygges nytt, rehabiliteres arealer for Folkehelsas stadig voksende og mer avanserte samfunnsoppdrag - og samtidig anlegges en allmenning - var det viktig for de tre jevnbyrdige samarbeidspartnerne å «dekke opp» kompetansefelt.  

– Våre firmaer har sine spesifikke spesialfelt.  Ratio Arkitekter har vist at de er blant landets ypperste når det kommer til å tegne teknisk kompliserte bygg som sykehus og laboratoriebygg. COWI har en omfattende kompetanse når det kommer til prosjektering av  de tekniske fagene, de er gode på landskapsarkitektur og har bred erfaring i å møte tidens krav til miljømessige hensyn. 4B Arkitekter er ledende på antikvarisk rehabilitering og vi har bygd opp en omfattende innsikt i bruk av åpenBIM gjennom pilotprosjektet «Bergen tinghus.» Til sammen ga dette oss et høyt og bredt samlet kompetansenivå. Du kan gjerne skrive at vi visste hvor vi skulle gå og var organisert for suksess, sier Kai Henning Simensen, sivilingeniør og arkitekt hos 4B Arkitekter og BIM-koordinator i prosjektet..

Mer på mindre plass
Prosjektet var utfordrende, mye volum skulle innpasses på en relativt trang tomt. Forprosjektet har nå et totalt volum på rundt 36 000 kvadratmeter over bakkenivå og høyder på maks 34 meter, noe som igjen betyr en kraftig fortettning.

– Folkehelsa sitter i dag spredt over hele Oslo i leide lokaler. En av intensjonene er å skape en felles arena for samhandling. Vi fikk underveis tydelige føringer fra «bruker» som ønsket en mer generell utforming. Dette er jo et prosjekt som vil ta tid og Folkehelsa vil se ganske annerledes ut den dagen bygget står ferdig. Det bygges jo med et langsiktig perspektiv og da må det være fleksibelt. Ingen vet hva fremtiden byr på av muligheter og begrensinger, sier Dag Torbjørn Nerbø, arkitekt i Ratio.

Skisset med klosser og flate tegninger
Helt fra starten av var det et tydelig krav fra Statsbyggs side at den endelige leveransen skulle være på åpenBIM. Statsbygg har også et formulert krav om bruk av BIM gjennom prosessen, men overlater til prosjekteringsorganisasjonen å forme BIM-prosessen. I det innledende skisseprosjektet hadde man dog ikke kommet dit enda.

–  Rent arkitektfaglig kan man diskutere hva som er viktig og riktig i en skissefase. Å forske på hva IFC kan tilby kom aldri i betraktning. Vår forskningen gikk på dette tidspunktet veldig mye ut på å finne ut hva en god modul er. Hvordan lager man et generelt skalerbart bygg som kan forandre seg etter behov og er robust nok til å ta opp i seg de nødvendige endringene vi vet vil komme, men som vi ikke aner hva innebærer, sier Nerbø fra Ratio, som lekte fram former og løsninger med enkle klosser representative for det endelige volumet.

I ettertid ser aktørene imidlertid at man muligens kunne brukt åpneBIM-verktøy også i den innledende fasen.

– Forutsetningen må i tilfelle være at teknologien ikke stjeler for stor plass og skyggelegger de kreative åpenbaringene. Landskapsarkitekt Amund Siem Utne, fra COWI utdyper:

– Å ha en litt mer samkjørt forventning til samarbeidsform, teknologi og formater -  allerede før forprosjektet - kunne spart oss for tid og er en erfaring vi kommer til å ta med oss til neste skissefase. For det skal ikke stikkes under en stol at vi som landskapsarkitekter kavet litt innledningsvis. Rett og slett fordi vi ikke hadde teknologien i fingerspissene. En relativt bratt læringskurve var nødvendig for å henge med. Når det er sagt må det også sies at det er viktig at teknologivalg ikke kommer i veien.  Skissefasen skal ikke være for konkret. Man skal slenge opp ideer, teste ut konsepter, sjekke ut areal, uten å tenke for mye på hvordan ting skal løses i praksis, sier Utne.

Prøving og feiling
Utne fortsetter med å fortelle at det ble mye forskning for de som jobbet med landskapsarkitektur også utover i selve forprosjektet. Det var for eksempel vanskelig å få BIM-verktøyene til å spille på lag med etablert kunnskap og metode. Til det var verktøyene for umodne og lite tilpasset. Etterhvert som forprosjektet skred fram bedret dette seg vesentlig.

– Innenfor landskapsdelen var det i overkant mye nybrottsarbeid. Vi hadde aldri greid å komme dit vi er i dag alene, men på den ene siden var vi så heldige å få teste ut forprosjektet «Underland.» Et initiativ fra arbeidsgruppen «BIM for landskap» ment å lage en felles informasjonsmodell for landskapsobjekter.  Dette er et forprosjekt i regi  - og finansiert - av Statsbygg, sier Utne.

Faller mellom to stoler
Bakgrunnen for dette prosjektet er det faktum at landskapsarkitekter ikke er komfortable når det kommer til valg av verktøy for å jobbe med digitale metoder. Kanskje ikke så merkelig. Landskapsarkitekter jobber i prosjekter med stort spenn i skala. Inneholdende alt fra hager og parker knyttet til bygninger, til plasser og torg, parkanlegg, kirkegårder, gater og fortau. For ikke å snakke om større infrastrukturprosjekter innenfor vei og bane.

– Vi er arkitekter, formgivere og premissgivere for å designe «livet mellom husene», men verktøyene for å håndtere dette har foreløpig ikke vært tilrettelagt for våre oppgaver. «Underland» var derfor svært nyttig. I tilegg fant vi støtte og visdom i den overordnede gruppen. Sammen fikk vi verktøyene opp og stå og etterhvert tilført nok kompetanse til at også vi fikk utnyttet potensialet, sier Utne som gjerne vil trekke fram  programleverandøren CAD-Q generelt - og deres mann Matthijs Lotter Homan spesielt - som med stor iver og tett oppfølging løste problemer, ga opplæring og fikk de «små» tingene til å gli på en fra-dag-til-dag basis.

– Uten Homans overbærenhet og innsatsvilje er det vanskelig å se at vi kunne gjort dette løftet, sier Utne.

Visker ut skillet mellom fasene
Simensen fra 4B mener at bruken av åpenBIM førte til mer glidende overganger mellom skissefasen og forprosjektfasen, men har ennå ikke bestemt seg for om at dette er av det gode.

– Det er fint med sammenheng og konsistens, men friske ark og en klar «cut-off» har åpenbart også en stor verdi. «Ferdig. Her er første leveranse. Værsågod.»  Og så gå videre. Begynne på nytt. Skisseprosjekt er nettopp det, en skisse, og ved oppstart av forprosjekt er det noen ganger viktig å frigjøre seg fra skissen. Dessuten føler jeg at verktøyene ennå ikke er modne nok til å støtte arkitektenes kreative fase. «Sketch-up» kan være en vei å gå for å leke fram ideer. I ArchiCAD eller Revit er det lett å bli konkret for tidlig. Hvis verktøyene ikke brukes riktig i denne fasen, finner du plutselig at du tar stilling til konkrete problemstillinger som du rett og slett ikke er interessert i å ta stilling til. Problemstillinger som stjeler oppmerksomhet og fokus, sier Siemensen.

– Dette gjelder i og for seg også den andre veien. Vi ønsket å ha ingeniørene med i skissefasen, men møtte motstand. Det er ikke umulig at motviljen igjen skyldes programvarens umodenhet. For en vanlig byggingeniører er det ekstremt vanskelig å skisse i BIM, man må rett og slett være utrolig godt drillet og ha en dyp innsikt i verktøyene for være i stand til å jobbe kreativt med dem. Foreløpig er det svært få som besitter denne typen kompetanse i vår sammenheng, tilføyer Nerbø.

Ikke vært mulig uten åpenBIM
Å benytte åpenBIM som «navet» i prosjekteringsfasen har imidlertid vært bærende for hele prosjektet og hevet over enhver diskusjon. ÅpenBIM som leveringsformat ligger nedfelt i anbudet og er et krav Statsbygg stiller som en ren ryggmargsrefleks. At man valgte teknologien også som nav for prosessen er alle glade for i dag. Representantene fra de tre firmaene trekker spesielt fram at buildingSMART-verktøyene gjorde prosjektet transparent fra alle nivåer og vinkler. Noe som igjen førte til tillit, generøsitet og åpenhet. Det ble lett å dele og overføre kompetanse. En tillit som også smittet over på Statsbygg som stolte på firmaene kompetanse med hensyn til åpenBIM og BIM-prosjektering.

–  ÅpenBIM som verktøy kan forsterke suksessfaktorer, men ikke erstatte dem. Det var et klart valg for oss innledningsvis å kjøre IFC som vårt samhandlingsformat. Selv om alle unntatt 4B jobbet i Revit, kjørte vi full IFC produksjonløype for alle modeller, vi lagde åpenBIM fagmodeller og vi lagde med stort hell en åpenBIM fellesmodell i Solibri. Noe som senket terskelen for resten, gjorde det mulig å spille på lag og dra i samme retning. Derfor tror jeg også at «alle» har fått et solid eierskap til prosjektet, sier Simensen fra 4B som med sin bakgrunn som både ingeniør og arkitekt har fungert som «limet» mellom motpolene «teknisk» og «kreativ.»

Bruk verktøyene som løser oppgavene best
BIM-koordinering er tilrettelegging og handler i stor grad om å frigjøre de iboende mulighetene for prosjekteringsorganisasjonen og i størst mulig utstrekning beskytte ulike deler av den mot umodne verktøy.  Det har derfor vært avgjørende at ArchiCAD og Revit har snakket sammen via IFC, og at man hele tiden har kunnet se på - og dele - helheten i Solibri. Denne arbeidsfordelingen har ikke minst gjort at man til enhver tid har kunnet modellere på riktig abstraksjonsnivå i de respektive faser og nivåer.  

– Verktøyene skal smøre prosessene. Det handler om å bruke riktig verktøy på riktig sted og finne løsninger som gir flyt og oversikt. Både for det enkelte ledd og for helheten.  Vårt hovedfokus var å få alt til å virke enkelt og liketil. Ikke la teknikken komme i veien. I og med at modellene er så tunge etterhvert, er det umulig å hente inn «det store bildet» hele tiden. Mange satt derfor med to skjermer og kjørte sin respektive, «lokale» modell på en, og den åpne IFC-fellesmodellen på en annen. På et eller annet tidspunkt begynte modellen å «snakke» til oss og kommunisere «sine» behov. I det øyeblikket vet man på en måte at prosessen funker. Jeg var ikke den eneste i prosjektrommet som fikk gåsehud når det skjedde, sier Simensen, som selv måtte scripte snutter for at de ulike plattformene og grensesnittene skulle kommunisere knirkefritt seg i mellom.

«Jeg tror at alle miljøene rundt åpenBIM må bort fra de mange glansede rapportene som beskriver nirvana i morgen og heller konsentrere seg om reell problemløsning i dag.»
       -Kai Henning Simensen, 4B Arkitekter

Nøkkelen er felles møter og lokalisering
De tre partnerne trekker fram felles prosjektkontor og BIM-fellesmøtene som en suksessfaktor. På disse møtene ble fellesmodellen på åpenBIM gjennomgått  med BIM-koordinator som møteleder. Møtene foregikk på samme tid og samme sted fra gang til gang, alle var invitert og ordet alltid fritt. Poenget med fellesmøtene var å sette fokus på prosjekteringen, få alle samkjørt, identifisere problemområder og samtidig synliggjøre progresjon. Møtene ble på den måten en arena for samhandling og deling av eierskap. Når forprosjektet lakket mot slutten var disse felles BIM-møtene så populære at det kun var ståplasser igjen til de sist oppmøtte.

– Poenget var å avholde ett BIM-fellesmøte hver bidige gang det forelå en ny fellesmodell. Møtene førte til at alle deltagende - ofte så mange som femti personer -  MÅTTE ta stilling til konkret problemstillinger. I de aller fleste arbeidsmøtene zoomet vi rett inn i modellen, tok ut snitt og fant løsninger på det som måtte finnes av gordiske knuter og verkebyller. Dette var en uhyre effektiv prosess. Plutselig sitter man der med en fasit - et felles beslutningsgrunnlag - som alle må forholde seg til. Å stille seg opp foran femti eksperter og fortelle om hvor man er i løypa, er jo ikke akkurat noe man gjør på eget initiativ, men etterhvert ble det rein plankekjøring. Ja faktisk noe jeg så fram til, sier Nerbø.

– En annen god ting med fellesmøtene er at de på en presis måte fanget opp hvordan strategiene forandret seg underveis. At de ulike fagene bidro fra starten av og underveis gjennom hele prosessen gjorde dialogen ytterst konkret og fruktbar. De ble rett og slett sterkt delaktig i den iterative diskursen som jo prosjektering tross alt er.  At alle var samlet førte til at prosjektet skred fram i sin fulle bredde, samtidig, tilføyer Siemensen.

Brutalt enkelt
I følge Utne fra COWI handler suksessen rundt fellesmøtene også mye om formen på samlingene og hvordan møtene ble ledet.

– Arkitekt Per Anders Borgen - vår prosjekteringsgruppekoordinator (PGK) - fra RATIO hadde en matrise for å fange opp uklarheter i form av ei lang liste på et kjempestort excelark, med fargekoder som representerte status på de respektive punktene. Ei aksjonsliste oppdatert i plenum og sanntid. Hver gang vi oppdaget en utfordring, så en løsning eller avdekket inkonsistenser, klimpret han inn hva observasjonen gjaldt og  viktigheten av å få den løst. Det var når han kom inn vi fikk ut det beste og viktigste fra gruppa som helhet. Brutalt enkelt, men hypereffektivt, sier Utne.

Hva er effektivitet?
Hvis det er noe en arkitekt vet så er det at «effektivitet» først og fremst er ett godt sluttprodukt. Manglende effektivitet i en arkitekts sammenheng betyr som regel at man må gjøre den samme jobben gang på gang. Sånn sett var dette prosjektet svært effektivt. Noe de prosjekterende er overbevist vil manifestere seg ytterligere i det øyeblikket oppdragsgiver gyver løs på selve byggingen.

– En ting jeg tipper vil bli veldig nyttig er at vi har blinket ut det vi har funnet av kritiske punkter i de neste fasene av prosjektet. For det er unektelig typisk for denne typen gigantprosjekter at man ved byggestart finner ut at; «oi, det har vi helt glemt å tenke på...» Ved å utnytte samhandlingspotensialet i åpenBIM har vi dratt denne prosjekteringsfasen mye lenger.  Kostnadestimatene og totaloversikten er på et elevert plan i forhold til det som er vanlig. Det er nok også de samme mekanismene som har ført til at forprosjektet har kommet i mål godt under budsjett, sier Nerbø, som snakker med en viss tyngde i sammenhengen. Ratio og COWI var tungt inne i prosjekteringen av det teknisk og bruksmessig kompliserte «Kunnskapssenteret» ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Tre utfordringer, én modell
Simensen forteller at han tidligere har slitt med at man har hatt BIM-verktøyene på «siden,» løsrevet fra selve prosjekteringen. I dette prosjektet har imidlertid prosjekteringen blitt dratt lenger og lenger inn i BIM'en, for til slutt å sette seg midt i. Arkitekt og ingeniør Simensen tror dette langt på vei skyldes transparensen møtene skapte og den grundige, åpne modellen.

– Den forskningsmessige interessen har vært påtagelig stigende gjennom prosjektet. Vi har måttet fylle på med Solibri-lisenser flere ganger. Jeg tror interessevekkeren på den ene siden handler om modenheten til aktørene og kvaliteten på det som ble oppnådd gjennom åpenBIM.  Noe som igjen kan skrives tilbake til byggherres åpenhet, fleksibilitet og generøsitet. Men også det faktum at landskapsarkitektene kastet seg fryktløst ut fra ti-meteren, sier Nerbø.

– Hehe. Og det hadde vi aldri våget om vi ikke viste at vi hadde alle bak oss. Det gir en solid trygghet å vite at i det samme øyeblikket en avgjørelsen er tatt, er den også forankret  helt inn i prosjekteringsledelsen, sier Utne.

– Jeg tror at alle miljøene rundt åpenBIM må bort fra de mange glansede rapportene som beskriver nirvana i morgen og heller konsentrere seg om reell problemløsning i dag. I så henseende tror jeg jo egentlig at det vi nå har gjennomført peker framover hvor de prosjekterende opplever at teknologien som ramme smører prosjekteringen. En teknologisk ramme som gjør teknologien underordnet og setter de kreative prosessene i førersetet. En ramme hvor åpenBIM legger grunnlaget for en åpen, generøs og effektiv prosess der verktøyene spiller på lag og ikke skygger for kreativiteten. Alle er jo først og fremst interessert i de gode løsningene, avslutter Simensen.

åpenBIM timelapse

Denne filmen viser prosjektets utvikling over tid i skisseprosjektet og forprosjektet. Den starter med utvikling av en typisk etasje i alle fem bygninger, den fortsetter med tekniske fag i forprosjekt og ender med å vise utvikling av eksteriør og allmenning.  Filmen er laget med bilder tatt fra hver eneste åpenBIM-fellesmodell utarbeidet i prosjektet så langt. Et bilde vises i et sekund før det erstattes av neste. Fase og dato for det respektive bildet angis i nedre høyre hjørne.

De kan også se filmen her: https://www.youtube.com/watch?v=aW6icR7Tolo

Eller i lenken under.